Seier for Mugabe i Zimbabwe

Den 31. juli var det valg i Zimbabwe. Det siste årene har de vært stor uro og problemer i landet, vi husker nok alle valget for 3 år siden da landet i føljetonger i pressa ble fremstilt som et sammenrast galehus, med den klassiske diktator som juksa seg til seier og undertykte opposisjonen.

Rune Vold

EN VALGKAMP OG valgdag med mye vold og drap og tidvis kaos, og et valg som ble underkjent av hele den vestlige ”frie verden”. Det tidligere mest velstående og best utviklede landet i Sør Afrika betrakta som et mønsterdemokrati ble på kort tid demonisert til et land vi ikke skal like. Mugabe (bildet) var blitt til en av verdens største tyranner som klamra seg til makta.
SIDEN VALGET I 2010 har Zimbabwe vært styrt av en samlingsregjering av Zanu-PF og CDM-T, med partileder fra sistnevnte, Morgan Tsvangirai som statsminister. Mugabe ble den gang gjenvalgt som president som eneste kandidat da Tsvangirai trakk seg fra duellen bare dager før valgdagen.

SIDEN DEN GANG har regjeringen utarbeida en ny grunnlov som ble sendt ut til folkeavstemning og vedtatt i mars i år. Ut fra den var det samordna valg til president, parlament og senat den 31. juli.

Valgkamp og valgdag
EN MÅNEDS VALGKAMP gikk forbausende fredelig for seg og på en kald vinterdag i grålysninga sto hundretusener i kø i Zimbabwe for å avgi stemme. De kunne velge mellom 5 presidentkandidater og 15 partier samt en rekke uavhengige kandidater til parlament og senat. Mugabe og Tsvangirai sto sammen fram på TV og radio og priste landets befolkning for sin eksemplariske framferd før valget og mens offentlige tjenestemenn, røde kors og frivillige kjørte rundt med ulltepper og varm drikke til de som ikke hadde kledd seg godt nok, var de begge to like sikre på seier. Valgobservatørene, hvorav mange hadde vært der i over en måned allerede fra hele verden var like samstemte så langt i sin ros av Zimbabwe som hadde klart dette etter år med store motsetninger og uro. Vestlige observatører var nektet adgang på grunn av sanksjoner og økonomisk krig de har bedrevet i 10 år.
I ZIMBABWE VELGES representanter i enmannskretser, den med høyst antall stemmer er valgt uten en andre runde. Ved opptellingen skal alle representanter være til stede, de signerer resultatet som så henges opp utenfor valglokalet. Deretter blir det elektronisk sendt til den sentrale valgkommisjonen, mens alle stemmesedler fysisk går samme vei for kontroll. Der blir de igjen telt opp for å se at resultatet stemmer med utgangspunktet. På grunn av dette kan det ta opp til 5 dager før valgkommisjonen kommer med det offisielle resultatet. Før det skal ikke resultater oppgis og det er forbudt å proklamere seg selv som seierherre eller taper.

Resultatet
UT PÅ KVELDEN noen timer etter at lokalene som ofte arbeidet overtid på grunn av køer stengte, var det imidlertid ingen tvil. Det gamle revolusjonære Zanu-PF som rundt århundreskiftet gikk bort fra sine Marxistiske prinsipper hadde tatt en knusende seier over Tsvangirais parti MDC. Det var heller ingen tvil om at 89 år gamle Mugabe, som hadde ført en intens valgkamp, hadde slått Tsvangirai. Dette førte til at aviser dagen etter begynte å skrive om resultatet. Noe som førte til at politisjefen gikk ut å truet en hver som oppga valgresultater eller proklamerte seg som seierherrer om det så var president Mugabe selv med arrestasjon.
DET ENDELIGE RESULTATET viste at Zanu-PF hadde tatt 158 representanter og 2/3 dels flertall i det 210 seters parlamentet og Robert Mugabe vant presidentvalget med 60,09 % av stemme.
DA BEGYNTE TSVANGIRAI å røre på seg. Mens alle observatørdelegasjoner godkjente valget som fritt og rettferdig og ba taperne godkjenne folkets dom, protesterte han heftig. Han manet til opprør, streik, til å slutte å betale regninger og få landet til å stanse. Men ingen hørte på han, landet var og er fortsatt rolig over en uke etter. Hans budskap nådde selvsagt vestlig presse og hans synspunkter ble der til sannheter, om enn noe mindre entusiastisk denne gangen. Det var jo ingen historier om blod og slåsskamper å krydre det med.

Motstand fra sine egne
NÅ HAR TSVANGIRAI derimot møtt opprør i eget parti og han er nok ferdig politisk, hans drøm om taburettene er over. Han oppfordret sine valgte til ikke å ta sete i det nye parlamentet, men det ser ut som det store flertallet avviser oppfordringen. Så kom også hans påstand om juks ved valglistene, for det var der det lå denne gangen. Lederne for valgobservatørene fra den Afrikanske union sa det rett til han i en samtale: ”Vi har vært i landet over en måned, du sitter som statsminister i den regjeringen som har organisert valget, MDC har fått utlevert alle lister for uker siden, det har ikke komet en klage fra noen på dem. Nå kommer du med det etter at valget er gjennomført? Hva er dette for oppførsel”.
SELV DEN STØRSTE avisa i Zimbabwe som har støttet Tsvangirai i valgkampen går nå mot han. På direkte spørsmål i en samtale med observatører på hva som var problemet fortalte han at: ”Vi hadde hele Mashonaland, nå har vi tapt alt, det er umulig og viser at valget er rigget.” Det får avisen til å skrive: ”Så egentlig, er hans påstander om rigging basert på det enkle faktum at han ikke kan tro at de tapte? Han tok all sin støtte for gitt, at de aldri ville svikte han uansett hva han gjorde, uansett hvor dårlig han selv oppførte seg, uansett hva han i praksis gjorde og sto for. Disse er "hans" folk som han eier, og han kan ikke forstå hvordan i all verden de kunne svikte hans parti og desertere fra ham. Tsvangirai: Nå får du godta at folket har avsagt sin dom, ta nederlaget som en mann med Afrikansk stolthet og sinnelag og bli med å bygge opp dette landet ut fra den posisjonen folket har gitt deg”.

Gratulasjoner
STATSLEDERE FRA HELE verden gratulerer Mugabe med seieren, som her Tanzanias president Jakaya Kikwete: ”Jeg har med stor glede mottatt nyheten om ditt gjenvalg for en ny periode som leder for folket i Zimbabwe. På vegne av regjeringen og folket i Tanzania og mest på min egen vegne, vil jeg gjerne gratulere Deres Eksellense for denne rungende seier”.
MANGE BER OGSÅ vestlige land om å respektere befolkningens dom og avslutte sanksjonene. Men kommentarer fra Obama og Cameron viser at det har de ikke til hensikt. For dem er Mugabe en diktator som skal fjernes med alle midler, for befolkningen i Afrika vil han alltid forbli den store frigjøringshelten.

Hva skjedde egentlig i Zimbabwe?
MUGABE GJORDE EN stor feil da han involverte seg med IMF. Vi vet hvilke betingelser som følger med slike ”lån”. Her skulle det innføres egenandeler på undervisning og privatiseringer over en lav sko. Da Zimbabwe brukte deler av pengene til å få fjernet all gjenværende slum i Harare, bygde en ny bydel med plass til 100 000 mennesker og satte foten ned for IMF ble skjebnen besegla.
BEDRE VAR DET ikke at den framforhandla jordbruksreformen, som selv de fleste hvite godseierne var enige i, kom på samme tid og ble satt ut i livet. Da den amerikanske kongressen skulle stemme over sanksjoner mot landet i 2001 sa daværende talsmann for afrikanske saker dette: ”For å skille Zimbabwes folk fra ZANU-PF er vi nødt til å få deres økonomi til å skrike, og jeg håper dere senatorer har mage for hva dere dermed må gjøre."
SKRIK SKULLE DET bli, og ikke minst fra vestlig presse som på signal starta sin store demonisering av Mugabe og spesielt ble jordbruksreformen brukt. Landet kollapset omtrent økonomisk, opplevde ekstrem inflasjon og mens senatorene hadde mage sterk nok ble mange mager i Zimbabwe tomme. Men målet om å få dem til å snu ryggen til Mugabe har de ikke lykkes med. I denne situasjonen dukka redningsmannen Tsvangirai opp.

Ingen katastrofe
NÅ SKAL DET sies at situasjonen i Zimbabwe ble sterkt overdrevet, den økonomiske tilbakegang noen år ble mindre enn det mange europeiske land har opplevd og de har tatt seg igjen de siste årene med stor økonomisk vekst. Inflasjonen er borte og butikker igjen fulle av varer. Jordbruksreformen er slett ikke blitt en katastrofe slik det fortsatt messes om. Flere studier har vist tvert imot. Hundretusener har fått vende hjem til jorda de ble fordrevet fra av koloniherrene. Jordbruksproduksjonen er tilbake der den var totalt sett, men landet produserer mindre eksklusiv biff og tobakk for eksport. Storbritannia har ikke betalt sine lovdede erstatninger til de britiske etterkommerne, men det er ikke synd på de fleste av dem. De hadde millioner på bok, lever greit, og mange av dem støtter Mugabe. Nå kommer det meldinger fra Zimbabwe om nasjonaliseringer. Zanu_PF som nå har ”all makt i denne sal” har kastet sine øyne på 1200 utenlandske firma som opererer i landet. I kjent retorisk stil hytter Mugabe neven mot vesten og tidligere kolonimakter og proklamerer at nå skal næringslivet afrikaniseres.

Legenden Mugabe
MUGABE BLIR 90 år i februar neste år men har ført en heseblesende valgkamp, med Tsvangirai pesende bak han. Geriljalederen og Zimbabwes legendariske leder fra frigjøringen i 1980 fikk sitt siste mandat som president av landets unge befolkning som aldri har levd under koloniherrenes undertykkelse som 2, rangs borgere. Han stiller ikke om 5 år forteller han, men har ingen planer om å gå av i perioden. Hvorfor spør dere meg om slikt repliserer han til journalistene med et lurt smil om munnen og glimt i øynene. Spør dere normalt leder etter en seier slike spørsmål? Dere kan dra hjem til Europa, det er der ledere blir tvunget tilavgang, jeg har befolkningen i Zimbabwe bak meg Jeg er ikke redd for verken Obama eller Cameron eller andre fra det hvite ”superfolket” som ødela dette kontinentet og fortsatt er irriterte for vår seier.