(16 - 2017) Vasilij Ippolitov ble født i Moskva i januar 1892. Broren Platon kom til verden året etter, sannsynligvis i slutten av 1893. De var fem brødre, men det var disse to som skulle bli gode idrettsmenn.
Faren var lokomotivfører, men lønnen var lav, så han sluttet ved jernbanen og ble låsesmed. Vasilij hjalp faren med arbeidet i smia. En dag fikk de inn et par skøyter som skulle repareres. Da reparasjonen var utført ville Vasilij prøve skøytene på isen. Han likte så godt å gå på skøyter, så han skaffet seg like godt et par selv.
Etter perioder med iherdig trening stilte Vasilij opp i en skøytekonkurranse, og vant. Medaljen bar han stolt på søndagsdressen sin, noe som gjorde den yngre broren Platon misunnelig. Da var det bare en ting å gjøre, skaffe seg sine egne skøyter. Platon meldte seg straks på til et løp. Det ble ingen suksess. Som han selv skrev så oppnådde han bare å utkonkurrere de som falt, de andre lå han langt etter. Du kan like godt gi opp sa Vasilij, du kommer aldri til å vinne en premie så lenge du lever. Platon hørte ikke på broren, og fortsatte med hardtreningen. Dette ga raskt resultater. Året etter, nærmere bestemt i 1908, fikk han en femtepremie. I 1911 ble broren Vasilij russisk mester på skøyter. Året etter var det Platon som stod øverst på pallen, kun 18 år gammel. Han gjentok bedriften i 1914 og 1916. I 1923 skulle det bli broren Vasilij som erobret tittelen, da som sovjetisk mester på skøyter.
Platon forteller at brødrenes resultater på idrettsbanen gjorde lite inntrykk på faren. Noen særlig entusiasme møtte heller ikke Platon hos sin arbeidsgiver foran EM på skøyter i 1913. Noen venner av Platon hadde samlet sammen 50 rubler slik at han kunne dekke reiseutgiftene for å kunne delta i mesterskapet. Sjefen til Platon nektet å gi han fri. Løsningen ble å sykmelde seg. Så dro han avgårde og deltok i mesterskapet.
På nettstedet Ortygia siterer Lars Finsen i Oscar Mathisen - dagboka Morgenbladets russiske korrespondent som skrev en reportasje om det forestående mesterskapet.
«Saa et Par Ord om Utsigterne for Løpet. De mest kjendte Løpere i Rusland er for Tiden Ippolitow I, Ippolitow II, Chorkow, Rundaltsew, Naidenow, Korolew – for Tiden russisk Mester – og en anonym Løper, hvis Navn jeg ikke vil røbe, da han paa Grund av Militærtjeneste er nødt til at optræde anonymt. Dette er de bedste russiske Løpere, og de vil naturligvis gjøre sit bedste nu under Løpet om Europamesterskapet. Strunnikow er forlængst ute av Dansen, da hans Hang til Alkohol har tat overhaand i den Grad, at han maa ansees tapt for Skøitesporten. Til Europamesterskapet i St. Petersburg har meldt sig ca. 50 Mand. Blandt de syv foran nævnte kan foruten Ippolitow I, som vi kjender fra hans Løp her(i Norge, min anm.) og i Stockholm, fremheve hans Bror(Platon, min anm.), som paa de lange Distancer, særlig paa 10,000 Meter, er en fænomenal løper. Dette har han dokumentert ved sit Løp den 26de Januar iaar, da han slog Strunnikows russiske Rekord 18 M. 27 4/5 Sek. med hele 14 Sekunder, idet han løp paa 18.15 4/5. Tar man i Betragtning, at Banen bare var 270 Meter, er jo Tiden rent enestaaende.» 
I de to sesongene 1913 og 1914 var det Vasilij Ippolitov og den legendariske norske skøyteløperen Oscar Mathisen som var de fremste konkurrentene på skøytebanen. Mathisen trakk ofte det lengste strået. Men under EM i St. Petersburg i 1913 skulle det bli russeren som stod øverst da mesterskapet var avsluttet. Men det skulle bli kamp til siste slutt før mesterskapet var avgjort.
På den innledende distansen, 500 meter, vant Oscar overlegent foran Vasilij og med Platon på åttende plass. På 5000 meter møttes Oscar og Vasilij. Russeren tok straks føringen i løpet, en ledelse han aldri ga fra seg. På denne distansen tok den yngre Ippolitov tredjeplass. Dagen etter, søndag 23. februar, skulle det bli to nye dueller mellom Oscar Mathisen og Vasilij Ippolitov. På 1500 meteren ledet Oscar ut fra siste indre. Vanligvis var det nærmest umulig å slå Oscar i spurten på denne distansen. Men russeren ville det annerledes. Med en vanvittig siste 100 meter slo han nordmannen med 15 meter.
Sammenlagt ledet nå russeren. De skulle på nytt møtes i samme par, denne gang på den avsluttende 10 000 meteren. Oscar var klar over at om han kom først over målstreken i paret, så ville han bli mester. Broren Platon skriver i boka «Russiske idrettsstjerner» om denne duellen. «De gikk i sakte tempo de første 22 rundene, men så laget russeren en knusende innspurt og vant løpet. Og til tross for at Vasilij tapte distansen – han ble slått av Naydenov og «Ippolitov den yngre» - så fikk han gullmedaljen og tittelen Europamester 1913.» Oscar ble for øvrig nummer fire på den avsluttende distansen. Etter premieutdelingen gikk den nybakte mesteren bort til Oscar, stanset, og slo seg selv et par ganger kraftig på brystet og sa, Ippolitov. Russland. Europamester.