(16 - 2017) Vi må langt tilbake i tid for å måle verdier i fisk, så det må vel oppfattes som selvmotsigelse at en bil oppgis å ha kostet et visst antall fiskekasser. Men slik ble det fortalt oss av våre kamerater Thomas og Johnny på Thorupstrand fiskebruk. Et meget interessant prosjekt som alternativ til kapitalens rovdrift på havets naturressurser.
Kystfisket og klinkbygde båter på dette stedet ved Limfjorden har vært en tradisjon siden viktingtiden, og i motsetning til kapitalkreftenes rovddrift på både mennesker og natur, ble ideen skapt om et kollektiv for fiskere basert på likhet og rettferdig fordeling uten å tære for mye på havets spiskammer, og det er hittil 20 familier som hver har kjøpt seg inn i en fiskekvote med like store deler, og hvor de etter behov kan hefte for hele eller deler av sin andel.
Prosjektet er bygget på like rettigheter og individuelle behov, hvor eiendomsretten til produksjonsmidlene ikke skal kunne brukes til arbeidsfri profitt. Det er ikke lov å selge unna deler av den enkeltes kvotedel, og om noen ønsker å trekke seg ut, blir de gitt den samme verdien som de satte inn. Altså ingen inntjening på selve lotten. Det er produksjonen av fisk som er meningen, ikke eiendomsspekulasjon.
Som en øy i et kapitalistisk hav, framstår prosjektet som et fungerende fiskebruk etter gamle tradisjoner, hvor det også inngår pakkhus og båtbyggeri. Båtene i seg selv er et syn verdig, der de er bygget etter gammel skikk, men likevel er topp moderne innvendig. Det er videre opprettet lærlingeplasser slik at stedets unge kan holde det gamle håndverket ved like, og båtene er meget spesielle, slikk de er bygget for å kunne trekkes opp på stranden etter arbeidsdagens slutt.
I motsetning til kapitalens profitthunger hvor store båter soper til seg lettkjøpt stimfisk, har dette bruket konsentrert seg om torsk og rødspette, hvor spesielt rødspettas mange bein krever fingerferdighet. Her får barna sin mulighet til å delta i produksjonen og kan opparbeide seg gode lommepenger etter skoletid, samtidig som de vil bli en del av bygdas framtid, slik det ble fortalt.
Fiskebruket er ikke bare en produskjons- og salgbedrift, men også en turistattraksjon med kafeteria og tilhørende utsalg. Når de vakre blå trebåtene trekkes opp ved hjelp av bulldoser og lager sine dype spor i sanden, er det fullt opp av barn, voksne og hunder som følger spent med. Denne spesielle gangen også en gruppe nysgjerrige deltakere fra kommunistenes nordiske sommerleir, som fikk spesialundervisning og ble traktert med stedets lokale øl, Thy. Hvilket ble prisgitt av gjestene som overrakte en vakker hjemmelaget tremåke som gave til bruket. Det ble også tid til inspeksjon av Johnnys stolte båt, en mann som startet på null og fikk en famtid her i kollektivet.
Thorup fiskebruk er et godt eksempel på hvordan havets matfat skal håndteres. Det brukes en snurpenot som ikke bare lukkes skånsomt om den fisken som skal tas opp, men beholder også garnets form slik at småfisk slipper ut. Det kan ikke sies om de store trålene hvor garnet slepes slik at hullene blir avlange og fanger opp masse liv som så unødig går til spille. Verst av alt er den massive kjettingen som brukes foran trålen, som ikke bare skraper bunnen for alt levende, men også kutter tvert saltsteinsstøtter og koraller. Det er kapitalistisk rovdrift på sitt verste og derfor er det så viktig å vise at et skånsomt fiske må til for å redde folkets matfat.
Ser vi her et miljø for testing av sosialistiske ideer i en liten rød kommune? Det som i hvert fall må kunne fastslås er at dette er et godt eksempel på hvordan et vellykket prosjekt kan tilfredsstille både rettferdig fordeling, økologisk fornuft og det å ivareta historiske tradisjoner.