Rossinis opera «Italiener-innen i Algerie» New

Gioacchino Rossini (1792-1868) uroppførte i 1813 den komiske operaen ”L’italiana in Algeri”. Stedet var Venedig. Du verden for en dristig tittel! Har vi et ”islamsk” tema her, slik vi kjenner fra Mozarts opera ”Bortføringen fra Seraillet” fra 1782? Ja! Allerede i tittelen forstår vi at det dreier seg om en ”kollisjon” mellom to kulturer. Og ”kollisjonen” skjer mellom kvinnejeger Sultan Mustafa i Algerie og den selvstendige Isabella fra Italia. Hovedtema i operaen: Isabella lar seg slett ikke imponere av Mustafas ”nesegruse” forelskelse og utsiktene til å bli en yndlingshustru i haremet hans. 

Marion B Koksvik

Sujettet/handlingen i operaen er følgende: Vi starter i palasset til Sultan Mustafa; dvs. offisielt beyen av Algerie. Her i en dobbeltseng i soverommet blir vi konfrontert med en hylende morsom og komisk kjærlighetsscene. Den voluminøse Mustafa avviser hustruen Elvira bryskt i hennes erotiske tilnærmelser. Hvilken ydmykelse! Elvira på sin side bruker alle slags erotiske knep overfor despoten, som lekkert sort undertøy og en magisk magedans. Forgjeves! Nei! Beyen er lei henne. Ikke nok med det! Mustafa konfronterer Elvira: Hun ødelegger trommehinnene hans med maset sitt. Han vil ikke! Han vil ikke! En antitese til ”Metoo”?
Sultanen vil gifte bort hustru Elvira. Få henne langt vekk. Helst ut av Algerie. Basta bom! Drømmen for Mustafa er nå å få tak i en italiensk kvinne. Kaptein Ali på ett av Mustafas piratskip får fjorten dager på seg til å oppfylle Mustafas drøm.

Men hva med hustru Elvira? Hva med å bli kvitt henne gjennom et arrangert ekteskap? Hva med å overlate henne til den italienske slaven Lidoro? Mustafas plan er nå å lokke Lidoro med gaver og ekteskap med Elvira. Deretter la paret reise tilbake til Italia.
Som vi forstår situasjonen, har operaen ”Italienerinnen i Algerie” et politisk ”bakteppe”; nemlig slavehandel fra Europa. Dette er kanskje et underkommunisert tema? Heller ikke ukjent for lyshårete skandinaviske piker under opphold i London helt opp til 1950-årene i vår tid? Her hjemme i Norge verserte historier om unge kvinner som bare forsvant mens de handlet og prøvde klær i et avlukke/avkledningsrom i et stormagasin i Oxford Street. Videre ble det spredd rykter om at kvinnene havnet i et harem i Saudi-Arabia. Nok om det!
Hva mener Lidoro om planen til Mustafa? Det må da virke forlokkende å få både en kone, gull og friheten tilbake? Tenk å få reise fra Algerie og hjem til Italia? Nei! Lidoro protesterer kraftig på planene, men til ingen nytte. Det utvikler seg etter hvert stor dramatikk i den komiske operaen. Lidoro elsker sin forlovede Isabella hjemme i Italia. Han har ikke sett henne siden han ble kidnappet av pirater, ført over havet til Algerie og havnet som hushjelp/oppasser i palasset til Sultan Mustafa.
Men dét Lidoro ikke vet, er at den driftige Isabella nå gjennomsøker kystene utenfor Algerie i håp om å finne ham og få ham med seg hjem. Hun har ikke sett ham på tre måneder. Det er en risikabel reise for den skjønne Isabella. En slik kvinne reiser selvfølgelig ikke alene. I følget har hun med seg en eldre beiler, Taddeo. Taddeo håper å bli Isabellas store kjærlighet og er derfor en lojal følgesvenn på den farefulle reisen. Så skjer det: Isabella og Taddeo blir tatt til fange av beyens korsarer. Dermed må kaptein Ali straks overlevere den skjønne Isabella til Sultan Mustafa.

Hvilken primadonna har rollen som Isabella i operaen? Gjett! Det er den vidunderlige Cecilia Bartoli. Hvem ellers? Hun elsker rollen. Inn på scenen ankommer hun høyt oppe på en kamel. Litt av et syn med cowboyhatt, ryggsekk og småblomstret kjole på rød bunn. Du verden for en åpenbaring! Synet av vakre Cecilia på scenen må da få det til å sitre erotisk i enhver følsom mann? Håpefulle muslimer stimler sammen rundt primadonnaen på scenen, men hun opptrer klokt og uoppnåelig.
Ryktet om ankomsten til Isabella når fort frem til Mustafas soverom. Du verden for et hastverk han har! Han gir seg ikke en gang tid til å kle på seg. Fort av sted i underbuksa til ”stevnemøtet”. Hva skjer i første møtet med den skjønne? Han blir dødelig forelsket. Selvfølgelig regner han med at hun er lett å beseire og temme, som alle kvinner. Det skal vise seg å være en fatal feilslutning. Forelskelsen er ikke gjensidig. Tvert i mot!
Nå begynner virkelig spenningen å stige i operaen: Isabella er kampklar og uten frykt. Hun ”leser” den forelskete Mustafa som en åpen bok. Dermed vet hun hvordan hun skal fange ham, få ham inn i ”buret” og forvandle ham til et lam. Samtidig omgjør hun seg til offer og lokker Mustafa til å tro at bare HAM kan trøste henne. Dirty tricks!
Hva skjer videre? Får Isabella viljen sin med despoten Mustafa? Jo visst! Her er det også et hoff som venter spent. Før hoffet vet ordet av det, har Isabella fått viljen sin. Så kommer sensasjonen. For det første hindrer hun Mustafa i å skille seg fra den kjærlige hustruen Elvira. Hvilken flott søstersolidaritet! For det andre krever Isabella råderett over slaven Lidoro.
Vi flytter oss til den herlige baderomsscenen. Du tror nesten ikke øynene dine! I et badekar fylt av boblende hvitt skum finner vi Isabella. En drøm av en kvinne! Hvor hun er deilig! Er hun naken? Fetisjisme? Hva med BH og den lekre trusen som hun kaster kokett til Mustafa i bakgrunnen? Hvor han er ør og forfjamset! Han smaker på trusen. Han er på nippet til å spise den opp …
Kanskje går Isabella med følget sammensvorne for langt i å lure Mustafa? Hør på denne sammensvergelsen! De klarer nemlig å overbevise Mustafa at han er utnevnt til en pappataci. Kanskje en inspirasjon fra Mozarts ”Tryllefløyten” med fuglefangeren Papageno?
Nå har dessverre det italienske ordet pappataci en negativ betegnelse i betydningen ”knebukser”. Altså en svekling eller snarere en idiot. Men Mustafa er helt i ”Isabellas vold” og anser utnevnelsen som en stor ære. Dette må feires med en storslagen fest! Men festen er bare en felle. Isabella ser nå sitt snitt til å invitere italienske fanger og slaver til feiringen. Hun høster stor lykke med knepet. Mens sultan Mustafa på festen er opptatt av å oppfylle regler ved å være pappataci; dvs å spise og drikke, rømmer hele det italienske selskapet om bord i et ventende skip med kursen mot Italia.
Men det blir også en lykkelig slutt Mustafa. Jo visst gjennomskuer han lurendreieriet til Isabella! Men han har ikke behov for hevn. Han har fått en lærepenge. Nå skynder han seg tilbake til hustruen Elvira. Aldri mer vil han drømme om en italiensk kvinne!
Summa summarum: Rossini har skapt en moderne opera langt forut for sin tid. Han kommer også med et politisk budskap, ”komisk” innpakket, slik at du nesten ikke merker det. Hvordan klarer han det? Jo! Han hyller en fri europeisk kvinne og lar henne stille jamnbyrdig i konfrontasjon med en muslimsk mann. Vågalt! Mon tro om ikke Gioacchino Rossini her gir oss et forvarsel om hva fremtiden har i vente også med tanke på den algeriske frigjøringskampen i vår tid?
Kilder: Gioacchino Rossini: ”Italienerinnen i Algerie”. Komisk opera i to akter. Hovedscenen. NRK 2, august 2019. Overføring fra Salzburg Festival. Haus von Mozart.