Pankratovs utrolige sykkeltur

Russeren Anisim Petrovich Pankratov ble født i 1889. Han var en allsidig idrettsmann; bryter, svømmer, vektløfter, akrobat og ikke minst syklist. Pankratovs allsidighet var neppe til ulempe da han 10. juli 1911 startet sykkelturen fra torget i Harbin, en sykkeltur som skulle ta han verden rundt. 

Han hadde overtalt to venner til å slå følge et stykke på veien, til St. Petersburg. Distansen var 9 000 kilometer. Allerede etter 1 000 kilometer sa vennene takk for seg, de hadde antakelig fått nok av å ta seg fram på nærmest uframkommelige veier. Det var vanskelig nok å gå. Men Pankratov fortsatte reisen alene.

Terje Bjørlo

Gjennom regnvær, slaps og søle tok han seg framover mot St. Petersburg. Sykkelen var fullastet med matvarer og reservedeler. Dette var nødvendig for det var lange avstander mellom folk. 

Pankratov kom til St. Petersburg 4 måneder og 13 dager etter at han syklet ut fra torget i Harbin. Allerede 2. januar i 1912 kom han til Berlin. Her la han den endelige planen for turen gjennom Europa. I Karlsruhe fikk han verdifull hjelp av en russisk ingeniør, som hjalp han med penger, men som også skulle bli en viktig kontaktperson for Pankratov for resten av reisen. Brev fra moren og venner gikk gjennom denne ingeniøren. Han sørget også for å sende Pankratovs reiseskildringer til aviser, og videresendte pengene som reiseskildringene innbrakte til Pankratov.

På veien mellom Sveits og Italia dro han over de snødekte Alpene. Sveitsiske myndigheter og en rekke fjellklatrere prøvde å overbevise Pankratov om det «idiotiske» i å dra over Alpene med sykkel. Myndighetene forlangte skriftlig at han selv måtte ta ansvaret, det var slett ikke utenkelig at han ville omkomme oppe i fjellene. Med hjelp av en landsmann besteg Pankratov de snødekte fjelltoppene, og var oppe i en høyde av 2 500 meter.

Fra Italia dro han til Østerrike. Der ble han mistenkt for spionasje, og var stadig skygget. Han protesterte uten at det hjalp. I Serbia og i Bulgaria ble han imidlertid mottatt på det hjerteligste.

Den 1. mai 1912 kom Pankratov til Tyrkia. De elendige veiene og myndighetenes uvennlige holdning gjorde hans opphold alt annet enn hyggelig. Dette var under krigen mellom Italia og Tyrkia. Han ble tatt for å være italiensk eller bulgarsk spion. Han ble slått og maltraktert så kraftig av det tyrkiske politiet, at han måtte tilbringe tolv dager på sykehus.
Pankratov kom tilbake til Italia. Her sov han under åpen himmel, og levde på vann og brød. Her ble han dårlig, og et nytt sykehusopphold ble nødvendig. Da han kom ut fra sykehuset, dro han videre til Spania, Portugal og Frankrike og videre over kanalen, hvor han syklet på ypperlige engelske landeveier. Deretter gikk turen med båt til USA.

I løpet av fire måneder syklet han 7 000 kilometer på de amerikanske veiene. På ørkenstrekningen ved Cobre mistet han bagasjen, noe som også medførte mangel på mat og vann. Etter fem dagers slit nådde han til en elv, som han fulgte til han kom til en vei. Så dro han gjennom Nebraskas sandsletter, klatret over fjellene i Sierra Nevada, og nådde endelig California. Den 24. mai 1913 gikk han om bord i en båt, og tolv dager senere var han i Japan. Der var han stadig under streng politioppsikt, og han kom seg etter hvert over til Kina. 

Den 28. juli 1913 syklet Pankratov inn i Harbin, hvor en stor menneskemengde hadde samlet seg for å ønske den modige syklisten velkommen med det tradisjonelle brød og salt. I hovedgaten spilte et hornorkester, og inne på velodromen ble laurbærkransen plassert på Pankratovs hode. 

Det tok syklisten 2 år og 18 dager å reise 51 000 kilometer gjennom hele verden. Den internasjonale idrettskongress besluttet det året å tildele Pankratov utmerkelsen Diamantstjernen.

På reisen slet Pankratov ut 52 slanger, 36 dekk, 9 kjeder, 8 pedaler, 4 seter, 2 styrer for å nevne noe. Under 1. verdenskrig var Pankratov flypilot, og mistet livet i et luftslag over Øst-Preussen i 1916.
(kilde: russiske idrettsstjerner)