SOVJETUNIONEN HADDE ET MÅNEPROGRAM New

Sovjetunionen og Russland har alltid ligget langt fremme i astronautikk og utforskning av verdensrommet. Mange av pionerene i denne vitenskapen har hatt sin vugge her.

Steinar Åge Brenden, vitenskapelig medarbeider

Konstantin Tsiolkovski var først og fremst teoretiker, hans arbeider skulle bli meget viktige for praktikerne som snart trådte inn på arenaen. Navn som Friedrich Tsander, Valentin Glusjko og Vladimir Kondratyuk, for ikke å snakke om Sergeij Koroljov, gjorde visjonene om til virkelighet. Selv om Koroljov personlig var hardt ute å kjøre, lot han seg ikke stoppe. Hans arbeid er kronet med en lang rekke triumfer innen romfarten. Det er nok å nevne navn som Sputnik, Luna, Vostok og Voskhod som var store begivenheter og som innledet menneskets erobring av kosmos. Koroljov var praktisk og pragmatisk, han mestret teknikken med å bygge pålitelig bæreraketter, som er grunnlaget for alle reiser i rommet. Og han kunne bygge romfarkoster som fungerte og som fylte sine oppgaver.

Arbeidspresset på Koroljov var stort. Helsa begynte å skrante. Alt under Gagarins romferd i april 1961 måtte han bruke medikamenter for å komme seg gjennom dagen. Han døde i januar 1966 etter komplikasjoner ved en operasjon. Med hans bortgang hadde Sovjetunionens romfart blitt påført et slag. Etterpå er det et faktum at man mistet noe av fremdriften i romforskningen. Man fikk alvorlige ulykker med det nye romskipet Sojuz.

Når det gjaldt utforskningen av rommet satset Sovjet bredt. Både Jorda, Månen og planetene stod i fokus. Det er ingenting som tyder på at det å landsette kosmonauter på Månen, hadde noen spesielt høy prioritet. Likevel er det klart at det fantes et slikt program. Ny viten om dette er kommet etter at hemmelige dokumenter ble avgradert i 2003. Viktige avgjørelser i romprogrammet ble kunngjort gjennom dekreter undertegnet kommunistpartiet og USSRs ministerråd. Av betydning her er dekret 655 – 268, datert 3.august 1964. Dekretet omhandler en bemannet månelanding. Spesiell vekt legges på utvikling av en ny bærerakett N1, og et fartøy for landing på måneoverflaten, L3.