Dans med ulver New

Kypros har alltid vært øya med sol og varme – Island in the sun – for oss nordboere, Et paradis for skattebetalere uten tanke på finanser og banker. Men også et paradis for de som bare tenker finanser og banker.

SKATTEPARADISET HAR KOMMET i skyggen av våre ferier, sakte latmannsliv og opplevelser av eksotisk folkeliv på øya. I denne skyggen har skipsredere, finansselskaper, skatteplanleggere og annet økonomisk spekulativt grums blomstret. Rett skal være rett. I fjor høst satte Dagens Næringsliv lys på skatteparadiset som var lite flatterende. Finansavisen tok opp hvordan skatteflyktninger som reder John Fredriksen kunne innrette seg langt utenfor skattefutens territorialfarvann. Øyas økonomiske liv – ja hele eksistensgrunnlaget – er grunnlagt på å undergrave nasjonalstatenes mulighet til å skattlegge individer og selskaper.

ET PARASITTÆRT LIV på skattelandenes bekostning. Finanskrisen ble et skudd for baugen for de offentlige finansene i Europa. På vanlig reaksjonært vis ble vanlige mennesker skyteskiver for elendigheten. Særlig tyskere og finner - med full forståelse fra høyresiden i Norge – ble greske, spanske og portugisiske arbeidere beskyldt for å ha levd over evne, latskap, skattesvik m.m. som årsak til bankenes og statens økonomiske hengemyr. Årsaken til bankenes ukritiske utlånsmani, spekulasjoner i valuta, råtne fonds og eiernes skyhøye profitter var altså vanlige menneskers ansvar. De lån som EU skal yte til det konkursrammede Kypros skal kun redde bankene, ikke sikre folks grunnleggende levekår. Kypriotiske myndigheter vil øke skattene for lønnstakere og pensjonister som om det har reddet økonomien i Sør-Europa tidligere. De tusenvis av millionærer og milliardærer som har eksportert rikdom til Kypros skal betale sin del – opptil 60 % av innskuddene- for å bedre statsfinansene.

DETTE VIL FØRE til at privatkapitalen rømmer til andre skatteparadiser i Karibien og river grunnen under øyas viktigste «næringsliv». Slik er det når man danser med ulver. Denne hasardiøse quickstepen med de råeste kapitalkreftene i verden koster land og folk. Land som opererer som skatteparadis innen EU har en superforretningsmodell som kunne reklamere med stabile og trygge økonomiske og politiske rammebetingelser. I tillegg til diskresjon og meget lav skatt. Innen EU skal det herske like vilkår for næringslivet, heter det, men felles skatteregimer finnes ikke. Det åpner opp for at alle moguler fritt kan etablere seg på Kypros til bankenes store glede. I 2000 var det registret 96.000 selskaper. Etter kypriotisk medlemskap i EU i 2004 er det nå 320.000 selskaper. Veksten er formidabel og øya har tross alt bare 860.000 innbyggere. Denne suspekte kapitalistiske etableringsflommen har vært godkjent av det mangeårig regjerende kommunistiske partiet, Arbeidernes Framskrittsparti, som også har hatt presidenten (Kristofas) inntil i år.

DETTE «FRAMSKRITTSPARTIET» SYNES å ha jublet i kapp med Carl I. Hagen og rederibossen Fredriksen over omfanget av strømmen av flere skattesnytere. Man har bygget opp en finanssektor som er åtte ganger større enn landets totale økonomi. Hvorfor har ikke kommunistene for lengst kommet seg ut av denne vargdansen? Hvor er kommunistenes forståelse av kapitalismens vesen tatt veien? Hvordan kan man tillate at nordeuropeiske skattebetalere skal dekke bl.a. oligarkenes tap? EU har ikke krevd at kypriotiske myndigheter skal konfiskere bankinnskyternes penger som det påstås. Det er myndighetene selv som nå febrilsk skal finne dekning for tap som følge av bankenes griskhet, Alle konti over € 100.000 skal avstå en del av sine innskudd til bankenes porteføljer. EU har satt en grense for hva de vil låne kypriotiske banker så blir det opp til myndighetene hva som skal skje.

VI HAR HATT en viss forståelse for at bankene i Sør-Europa må reddes fra konkurs men vi er uenige i de krav EU-troikaen setter til lånelandenes videre økonomiske politikk. Nemlig mindre offentlig forbruk, lønnsnedslag, kutt i pensjoner og sosiale tilskudd, oppsigelser og arbeidsledighet. Det er økning i det offentlige og private forbruk som må til slik at vareproduksjon og tjenester kan opprettholdes. Dermed kan økonomien stimuleres og vokse. Vi vil påstå at denne gang skal banker gå konkurs og som rammer kreditorer, slik konkurser gjerne gjør. Småsparere og små innskytere kan vernes av EU-pengene. Oligarker og desslike må gjerne rammes.

DERETTER MÅ MAN ta et generaloppgjør med bankenes rolle og destruktive virksomhet på Kypros og som på Island opprette granskningsorganer for å avsløre storstilt økonomisk kriminalitet og stille de ansvarlige for retten. Kommunistene på Kypros må nå stå i bresjen for å avskaffe denne økonomiske gjødselhaugen i europeisk finansvirksomhet. Bankavtalen med Kypros bør møtes med applaus fra europeiske skattebetalere – også fra kommunistiske sådanne. Den hindrer den kypriotiske finanssektoren å la vanlige folk ta regningen for deres risikofylte aktiviteter i etterkant. Ikke minst for å plassere ansvar og skyld der de hører hjemme og å fjerne moralisering og indignasjon mot enkeltmennesker som er høyrekreftenes taktikk for å redde ansiktet til spekulasjonskapitalen.

AVTALEN VIL FORHÅPENTLIGVIS sette et endelig punktum for Kypros tid som lukrativt skatteparadis. Fredriksen må heretter danse med andre ulver utenfor Europa. Vel bekomme.