Øst-Kurdistan og en ny politisk kampbevegelse med navnet "Rasan"

Ut ifra fra en grundig vurdering av det politiske perspektivet i Midtøsten og spesielt Øst-Kurdistan, ble det opprettet en ny politisk kampbevegelse med navnet "Rasan", for folkets frihet og demokrati i Øst Kurdistan. Rasan ble kunngjort den første nyttårsdagen 2016. Da talte Mustafa Hijri, den øverste lederen til det demokratiske partiet i iranske Kurdistan (PDKI), sammen med peshmergaene i øst fjellgrendene om det nye programmet. For å oppnå rettigheter til det kurdisk folket, må peshmergaene fra PDKI partiet komme seg tilbake til Øst-Kurdistan og de må ha nærvær blant kurdisk folk. Øst-Kurdistan ble definert både av fjell- og bykamp. Fjellkampene har bestått av peshmergaene, og bykamp ståes for av folket som bor i byer og landsbyer.  Mustafa Hijri, sier at et av målene med Rasan er at de to kampbevegelsene, det vil si at både fjell- og bykamp, skal knytte sammen. En enhet kan bli skapt, når de to kampbevegelsene er knyttet sammen.  På en måte er peshmergaene en støtte for det kurdisk folket og de gir det kurdiske folket et håp av kamp mot regimet. 

PDKI er et kurdisk parti som har vært i opposisjon til det islamistiske regimet i Iran i samtlige av de snart 40 årene det har eksistert. Kampen har vært politisk og tidvis væpnet. Partiet ble dannet for 72 år siden. Etter at PDKI ble erklært en terrororganisasjon og ulovlig av det iranske regimet, måtte de flytte sine baser til irakisk Kurdistan. Der fortsatte de kampen og organiserte sitt folk i Øst-Kurdistan mot Irans regimet på en fredelig måte. Denne fredelige kampen varte omtrent 21 år som gjaldt til alle Østkurdisk politiske partier.  I løpet av 21 årene sendte de av og til noen grupper av peshmergaene sine til Øst-Kurdistan for å kontakte direkte med sitt folk og holde sin innflytelse. Hver av de   Østkurdisk politiske partiene har hatt sitt eget medlem inn i Øst-Kurdistan og gjennom sine medlemmer har organisert de sitt folk. Den fredelige kampen har forenet Østkurdisk folk og dette har skapt en redsel for det iranske regimet. Ved mer vold, undertrykkelse, frykt, tortur, arrestasjon, henrettelse undertrykket regimet kurdisk folket enda mer for å unngå den fredelige kampen. Både politiske og sosiale Situasjonen til kurdisk folket ble ikke endret i løpet av de 21 årene. Så ble derfor både folk i Øst-Kurdistan og politiske partier har blitt enige om at kurdisk folket kan ikke få noe resultat eller rettigheter i et slik regimet kun ved siden av en fredelig kamp. Det var et stort potensial blant folk i Øst-Kurdistan og peshmergaene slik for å sette i gang den nye politiskkampen «Rasan».

I begynnelsen av Rasan betalte PDKI-partiet en høy pris, da peshmergastyrkene kom seg tilbake til Øst-Kurdistan, ble de tatt i bakholdsangrep fra den Islamske republikken Iran og noen presumerer mistet livet sitt. Etter at peshmergaene har fullført sine erfaringer ble den prisen gang på gang mindre og mindre. Ifølge videoer og nyhetene som ble publisert, er peshmergaene bestandig i Øst-Kurdistan og de møter og organiserer sitt folk med en høy grad mot regimet.  Her vil jeg fortelle en kort historie om to peshmergaene, to østkurdiske ledere som betalte sitt liv på Rasan veien. 

I de første dagene av sommeren 2016 gikk en gruppe med peshmerga fra PDKI partiet, fra fjellgrensene i øst til det Øst-Kurdistanske området Hawraman, med et budskap om håp om frihet. Helt uventet traff de på de Iranske styrkene. Etter tre dagers sammenhengende væpnet kamp ble tre peshmergaene utsatt for et bakholdsangrep i nærheten av fjellet Kosalan av det iranske regimet. Der mister de tre peshmergaene livet, og samtidig ble flere av de iranske soldatene også drept. To presumerer brøt seg igjennom bakholdsangrepet, og etter det gjemte de seg i fjellet Kosalan. Disse to var lederen Kaveh Jawanmard som var medlem av sentralkomiteen PDKI partiet, og hans kamerat kommandant Sarkawt Samadi. Etter et hardt og kraftig angrep med kanoner fra de iranske styrkene ble de igjen utsatt for bakholdsangrep, men de klarte tre ganger å bryte igjennom bakholdsangrepene på ulike steder.

Leder Kaveh og kommandant Sarkawt hadde til slutt brukt alle sine skudd i kampen og de hadde kun en granat igjen. For å unngå å bli fanget av de iranske styrkene ble de tvunget å begå selvmord ved å detonere granaten mellom seg mens de omfavnet hverandre slik at begge mistet livet.

Kaveh Jawanmard ble født i 1979 i byen Senneh. Hans far Najmedin ble tatt av den Iranske etterretningstjenesten på grunn av sitt medlemskap i PDKI. Najmedin ble fengslet og fikk dødsstraff, og ble overført til fengselet Dizelabad i byen Kermanshah. Den 2. mai 1983 ble han henrettet der, mens han fremdeles var en ung mann. Kaveh ble som sin far fengslet senere, og han satt i fengsel i fire år på grunn av sitt medlemskap i PDKI partiet, og i fem måneder var han under hard tortur. Etter at han ble løslatt fra fengslet ga han ikke opp, og han begynte igjen å gjøre politisk aktivitet i byen Senneh sammen med sine kamerater. Etter at han oppdaget at det iranske regimet ville ta han, flyktet han og gikk til PDKI partiet og ble peshmerga. Samtidig var han journalist, og var redaktør i avisa «Kurpa».