Er amerikasnk valgkamp en plage?

■ Staten som kalles verdens «eneste supermakt» har demokratiske valg hvert 4. år. Allerede ett år før valget blir den vestlige verden overøst med «valgstoff» fra supermakten.

Alt som skjer av politiske hendelser i denne tiden skal tvangsfore oss i alle media, ikke minst i NRK. Selvfølgelig er et presidentvalg i USA viktig og har betydning for verdenssituasjonen. Men er den så viktig at alt av andre nyheter skal druknes i et gedigent og kostbart sirkus av eksponert udemokratisk sinnelag, infamiteter og business som et amerikansk valg er. Er det en verdensnyhet at presidentkandidat Donald Trump mer enn antyder at en kvinnelig journalist var «respektløs» mot ham i en utspørring fordi at hun angivelig hadde menstruasjon? Er det noe offentligheten har krav på å få vite at det ryktes at Hillary Clinton har barn utenfor ekteskap? Andre overskrifter som er mer seriøse føyer seg bare til en «overkill» av «nyheter» som i skrivende stund er: «Ted Cruz vant i Iowa. Rubio overrasket». «Dødt løp mellom Sanders og Clinton.». «Fantastisk natt. Optimistiske Trump-tilhengere tross tap.». Saker som medio februar var øverst på NRK.no og handlet om amerikansk valg om presidentembetet førts den 8. november. Hadde norske media, ofte kalt «His Masters Voice», tatt opp dette et par uker før valget skulle vi ikke stusse. Men denne nesegruse dyrkingen av USA så tidlig i valgkampen blir for mye. Det er en tydelig markør på Norge som underbruk av USA. Denne tvangsforingen av gjentagende, middelmådige synsinger, vi daglig må svelge, minner om ordene i Håvamål: Herre, drep meg, men ikkje med graut.

Til sammenligning har ikke NRK dekket viktige valg rundt om i verden særlig godt de siste månedene. I Nigeria, Indonesia, Venezuela, Bangladesh, Den Sentralafrikanske Republikk, eller i andre land. Vi spør: Gjør NKR jobben sin som en bred, informativ allmennkringkaster. Nei!

Alle valgkamper er et spill, så også her. Donald Trump ter seg som en klovn, men er populær og en erstatning for det bestående som har økt arbeidsledigheten og fattigdommen i landet. Hans plattform er innvandringsskepsis, Obama-hat og politikerforakt. Bytt ut Obama med Ap så har vi resepten til Frp. i valget 2017.

Hillary Clinton er mer forsiktig selv om hun også har sine svin på skogen med korrupsjon og krigseventyr bl.a. i Libya. Dert tragiske er at resten av verden blir påvirket av det amerikanske valget både på godt og vondt, enten vi vil eller ikke. Men dette er villet politikk fra supermakten og dens klakører i Vesten; særlig i Norge som oppfører seg som USAs 51. Stat.

De amerikanske «verdiene» skal spres ut over verden. Individets egosentriske livsholdning opphøyes til noe Gudgitt og hellig, på bekostning av fellesskapet. Dypt i den amerikanske folkesjelen er det innpodet at en skal klare seg selv og gjør du ikke det har du deg selv å takke. Privat våpenarsenal er et lovlig middel til eget forsvar. Barak Obamas «helsereform» som skulle garantere helsehjelp til alle ble kalt «kommunistisk» og plukket i filler av Senatet. De mange kriger og konflikter USA har stått for i verden er bare et «framskutt selvforsvar» mot usiviliserte og onde makter. Amerikanske «verdier» som er truet skal forsvares med drap og terror i fremmede land. Norge henger lydig med på alle krigseventyr der imperialisme og utbytting skal bevares. Da Norge har mer og mer overtatt disse «verdiene» og gjennomført i store deler av det økonomiske, sosiale og kulturelle liv i de siste 20 årene, forstår vi hvorfor vi må tygge denne grauten ustoppelig for ikke å tenke solidaritet, forsvar for de kollektive godene og likhetssamfunnet. De ekte verdiene som har bygget landet vårt.

Denne valgkampen i USA er så enestående og moderne at norske høyrepolitikere reiser dit i flokk i disse førvalgtider for å lære. De svermer så mye for denne type skitkasting, vulgærretorikk og enorme pengebruk at vi må adoptere dette til den neste norsk kampen om velgerne. Vi får høre at de som skriver sine valgtaler selv, møter media ansikt til ansikt i stedet for en «kommunikasjonsrådgiver» og går på folkemøter mer enn i TV-studioer og avisredaksjoner, er håpløs foreldet og ikke «på nett». Folketaleren er en enfoldig taper. Vi har lært fra USA at pengene er det avgjørende for å vinne valgt. Få norske politikere bekymrer seg for hvor mange sykehjem, barnehager, skoler m.m. som kunne driver for de par hundre millioner en norsk valgkamp koster. Galskapen i forbildet USA kan belyses med at den amerikanske valgkampen koster fire års nødhjelp til Syria. Omkring 10 milliarder dollar kan det koste å få valgt USAs president og en ny kongress, tror Craig Holman som overvåker amerikansk valgkamp for stiftelsen Public Citizen. Halvparten er obskure midler som kommer fra skjulte kilder. Korrupsjon og bestikkelser ligger nært å anta. Man kan snakke om å «kjøpe « et valg. Dette synes å være spesielt interessant for norsk høyreside. Jo, vi forstår at vi må leve med norsk landeplage: amerikansk valgkamp.