Folkerepublikken Kina 60 år

Folkerepublikken Kina ble grunnlagt 1. oktober 1949 med 
Mao Zedong som president. Kommunistenes kamp mot nas-
jonalistene hadde i årene før vært omfattende, og kampene,
særlig etter 1945, førte til slutt til at Maos styrker i 1949
hadde vunnet mange slag. Ved slutten av året 1949 hadde
kommunistene vunnet herredømmet omtrent over hele landet
og Kuomintangregjeringen hadde fyktet til Taiwan (For-
mosa). I 1950 ble det sluttet avtaler med Sovjetunionen om
økonomisk støtte, mens forholdet til Vesten ble forverret.
Kinas utvikling fra 1949, og særlig etter 1965 til i dag, har
vært meget stor. Det gjelder særlig den økonomiske utviklin-
ga. I dag er situasjonen den at Kina om noen år sannsynligvis
vil passere USA som verdens største økonomiske makt.
Asia har ikke latt seg dra inn i den vestlige krisa som ennå
pågår. Kina, India, Indonesia og Vietnam har størst vekst for
tida. Kina har lagt fram en tiltakspakke på mer enn 4000 mil-
liarder kroner. Det er hovedårsaken – sammen med planøkon-
omien - til at veksten holder seg oppe. Veksten i Kina antas å
bli 8,5 prosent i år.
Etter fnanskrisa for 12 år sia har Asia holdt sine egne valu-
taer svake. Samtidig har de eksportert det de har maktet til
Vesten og på den måten bygd opp valutareserver på 5000 mil-
liarder dollar. Kina har vært med på dette og ”må være med
på å skape innenlandsk etterspørsel og ikke være så avhengig
av eksportmarkedene. En mer feksibel valutapolitikk vil
hjelpe til med å balansere veksten,” skriver Det Internasjonale
Pengefondet (IMF).
Hvor skal den videre utviklinga gå? Før vi sier litt om det,
skal vi si noen ord om begrepet ”demokrati” fordi det kastes
inn som et overordnet begrep i et borgerlig samfunn. For å
illustrere det kan vi se på Norge som eksempel. Påstanden er:
Norge er et demokrati med to partier: NKP på den ene sida
og resten på den andre sida. Dette fordi alle partiene utenom
NKP vil at kapitalismen skal styre i Norge. Der går skillelin-
ja: Sosialisme eller kapitalisme.
Når de borgerlige elementene i Kina ikke får komme til
makta på grunn av at kommunistene har fertallet og makta,
så er det sosialistisk demokrati i landet. Det er ikke vanskel-
igere enn som så.
Men hvor går utviklinga i Kina? Man får håpe på at sosialis-
men overlever og lever lenge. Hvordan skal de klare det? Her
er det to viktige faktorer som spiller inn: Den indre utviklinga
i Kina og utviklinga i resten av verden. Den indre utviklinga
i Kina har landet styringa på. Den ytre verden styrer seg stort
sett etter kapitalistiske prinsipper.
Først og fremst gjelder det for Kina å holde produksjonen
oppe ved hjelp av sosialistiske prinsipper. Klarer landet det,
så skulle mulighetene for Kina være gode. Det viktigste for
Kina er den indre utviklinga. Klarer ledelsen i godt samarbeid
med folket å få til en jamn og noenlunde krisefri økonomisk
vekst, skulle utsiktene være gode. Sjøl en mindre og kortere
stagnasjon bør et slikt system tåle. Da gjelder det om å ikke
ha noen Jeltsin’er og Garbatsjov’er i ledelsen, som er villig
til å ofre sosialismen til fordel for kapitalismen. For øvrig vil
kapitalismen neppe øve en slik tiltrekning på kineserne som
den gjorde på sovjetfolket på slutten av 80-tallet. Kapitalis-
men er blitt svekka sia den gang.
Dersom Kina lykkes, er det grunn til å tro at landet kan bli et
forbilde for en rekke land i verden. Det kan medføre at sosial-
istiske ideer igjen får vind i seilene, særlig i utviklingsland.
Til og med i Russland burde en slik utvikling igjen kunne
inspirere folket i dette svære landet som nå får føle hva som
er gått tapt etter at landet forlot sosialismen.
Til tross for bakslagene for sosialismen i Europa, ser det
ikke så verst ut for sosialismens utvikling i verden. Det nye
EU (etter Irlands ja til Lisboa-traktaten), sammen med USA
utgjør neppe en så sterk trussel mot en sosialistisk utvikling
i verden som noen kan tro. Fortsatt er det sosialismen som
viser veien inn i framtida. Kina, sammen med en del andre
land i Sørøst-Asia, kommer til å vise vei.