Private barnehager er big business New

LEDER
På oppdrag for Kunnskapsdepartementet(KD) har rådgivingsselskapet BDO kartlagt utviklingen i barnehagesektoren de siste 10 årene. Rapporten ble offentliggjort for noen dager siden. Andelen barn i private barnehager ligger noe høyere enn andelen i kommunale barnehager, 53 prosent i private og 47 prosent i kommunale. Tallene har vært stabile gjennom flere år. I 2016 var det 5980 barnehager i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Barnehagene fordelte seg på 2810 offentlige og 3170 private.
Selv om de private aktørene gjennom flere år har hatt en stabil andel av markedet (53 prosent), så har markedsandelene til de største aktørene økt kraftig på bekostning av de minste aktørene. I år 2000 var 13 prosent av de privateide barnehagene eid av et aksjeselskap. Nå er andelen passert 50 prosent med god margin. Dette er en klar indikasjon på at barnehagesektoren er en attraktiv bransje.
I fjor fikk de private barnehagene over 20 milliarder kroner i kommunale tilskudd. BDO skriver i rapporten at driftsmarginen siden 2007 i snitt for den private barnehagesektoren har ligget på mellom 5 og 7 prosent, noe som er et normalt nivå for tjenesteytende bransjer. Selv om avkastningen på egenkapitalen har vist en nedadgående trend fra 2007, så har egenkapitalen i gjennomsnitt bygd seg opp med 400 millioner kroner hvert år fra 2007 til 2016. Egenkapitalen er nå på 4 000 millioner kroner. Sammenligner vi med utviklingen for hovedindeksen på Oslo børs, så har avkastningen i bransjen vært formidabel. Den årlig gjennomsnittlige avkastningen i tiårsperioden har på Oslo børs vært 8,4 prosent, mens den for den private barnehagesektoren har vært formidable 28,3 prosent i gjennomsnitt hvert år. Og det i en bransje med nærmest forutsigbare inntekter fra kommunale tilskudd og foreldrebetaling.
I barnehagelovens paragraf 14 heter det at barnehagen kan, etter nærmere regler, ha et rimelig årsresultat. Det har også vært vanlig å akseptere å ta ut et visst utbytte av årsresultatet. Gjennom flere år har det blitt argumentert med at private eiere har sugerør ned i statskassa. Og dette dokumenteres til fulle i rapporten.
BDO skisserer i rapporten fire hovedmåter å trekke ut profitt fra barnehagedriften. Den ene metoden går på å inneha flere roller, for eksempel å være daglig leder for flere barnehager. På den måten kan det tas ut en formidabel årslønn.
Den andre måten kan omfatte kjøp av varer og tjenester som det neppe kan sies at barnehagen har bruk for. Her kan det tenkes at det er varer og tjenester som har gått til privat forbruk.
Internhandel pekes på som den tredje måten som kan benyttes for å hente ut profitt. «Derimot vil salg av varer og tjenester til priser som ikke er markedsmessige, eller som barnehagen ikke har behov for, eller ikke faktisk får levert, være tradisjonelle eksempler på metoder for å trekke penger ut fra barnehageselskapet og inn i andre nærstående selskaper, i strid med aksjeloven, skatteloven, og i dette tilfellet også barnehageloven» skriver BDO.
Den fjerde måten for å trekke ut profitt er ved salg av eiendommen som huser barnehagen. Som eksempel viser BDO til salg fra ett selskap til et annet med samme eiere.
BDO har også avdekket tilfeller der transaksjoner ikke kommer barna til gode. Selskapet viser blant annet til at det er kjøpt fritidsleiligheter eller feriehus i utlandet til bruk for ansatte. Andre eksempler er gaver til andre formål. Det er en betingelse for å motta tilskudd at det kommer barna til gode. BDO skriver at dette kan være vanskelig for kommunen som tilsynsmyndighet å kontrollere at alt går riktig for seg.
Selv om pensjonsordninger ikke har vært tema i rapporten, så er det viktig også å se på det. I fjor hadde i underkant av 1 000 private barnehager forholdsvis dårlige pensjonsordninger for sine ansatte. Likevel får disse like mye penger til pensjon av sine hjemkommuner, som de private barnehagene med bedre pensjonsordninger. Denne differensen kommer ikke de ansatte til gode.
Partiene Rødt og SV har tatt til orde for at det ikke skal være tillatt for eierne å ta ut profitt fra privat barnehagedrift. Det er for så vidt et fornuftig krav. Det er også et krav som har stor støtte i befolkningen. Spørsmålet er om det er mulig å kunne finne et system som på en effektiv måte kan hindre det. Da peker kommunal drift seg ut som den beste løsningen, kanskje med innslag av barnehager som drives av ideelle organisasjoner. Det er ingen grunn til at noen skal tjene seg søkkrike på offentlige midler.