NAV for løsarbeidersamfunnet?

(13 - 2017) Høyre-FrP-regjeringen sikrer finansmafiaen store utbytter ved å konkurranseutsette attføringsordningen; NAV i spissen for løsarbeidersamfunnet?
Attføring skal bistå personer som av ulike grunner er utenfor det ordinære arbeidsmarked. Attføring i dag kalles gjerne arbeidsinkludering og arbeidsmarkedstiltak, og har i hele etterkrigstiden fungert som en ikke-kommersiell velferdsordning for sykemeldte og arbeidsledige, og for personer med nedsatt arbeidsevne.
Attføringstiltak for gruppen sykemeldte og ordinært arbeidsledige ble konkurranseutsatt under den rødgrønne regjering (Stoltenberg II) i 2009, mens tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne fortsatt skulle anskaffes direkte hos forhåndsgodkjente og ikke-kommersielle tiltaksleverandører.
I 2014 valgte imidlertid Høyre/FrP-regjeringen å konkurranse-utsette hele attføringsordningen under samletiltakene Avklaring og Oppfølging til tross for massiv høringsmotstand. Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) tvang gjennom anbudsordningen med en enkel forskriftsendring uten stortingsbehandling.
I sin argumentasjon for attføringsanbud kjørte Høyre-FrP-regjeringen velkjent nyliberal retorikk: Større valgfrihet, økt mangfold, flere ideelle leverandører, forenklet forvaltning, lavere priser og bedre kvalitet.
I alt 12 000 tiltaksplasser ble lagt ut på anbud, dvs. arbeidsmarkedstiltakene Avklaring og Oppfølging. Det nye «attføringsmarkedet» er et skattefinansiert milliardmarked med en årlig utlyst verdi på nærmere 1,4 milliarder kroner.
I sin rapport («Milliarder - ikke mennesker, en historie om velferdsprofitører på attføringsområdet») slår politisk rådgiver Johan-Martin Leikvoll i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og daglig leder Linn Herning i For Velferdsstaten fast at attføring er blitt et yndet marked for sterke kommersielle krefter.
Rapporten konkluderer med at regjeringen i all hovedsak ikke har nådd sine mål med konkurranseutsettingen: Flere ideelle tiltak er skjøvet ut, og tiltakene er konsentrert på færre kommersielle aktører.
Under det som tidligere het «Arbeid med bistand» var det 148 tiltaksleverandører i hele landet. Nå har det tilsvarende konkurranseutsatte tiltaket Oppfølging bare 39 leverandører. De kommersielle aktørene har skyhøye profitter på attføring.
I forordet til rapporten skriver forbundsleder Jonny Simmenes i FLT: «Noen av funnene er overraskende og mer alarmerende enn vi trodde. For eksempel eierskap i utenlandske skatteparadis, bruk av løsarbeiderkontrakter fremfor ordinære ansettelser og enorm fortjeneste for kommersielle leverandører i attføringsfeltet. Vi frykter en fremtidig sektor med løsarbeidere uten velferdsrettigheter og et kommersielt marked der de mest utsatte gruppene er taperne». 

Kilder: FriFagbevegelse 29.05.17: «Anbudsvinnere henter profitt på attføringsmarkedet»; Johan Martin Leikvoll og Linn Herning: «Milliarder – ikke mennesker. En historie om velferdsprofittører på attføringsområdet» - Rapport 2017