Det nye TTIP KOMMER

TTIP CETA kommer. Schulz står bak: EU-parlamentet banker gjennom CETA.

Den utpekte SPD-kandidaten til ny tysk kansler er medansvarlig for `salg av demokratiske standarder.

Sosialdemokraten Martin Schulz vil bli ny forbundskansler. I flere år har han vært president i EU-parlamentet i Brüssel. Det eneste han etterlater der, er et gjøkerede; dvs. et kaos andre må ordne opp i. CETA-avtalen mellom Canada og EU ble vedtatt av EU-parlamentet, 15/2-2017. 408, først og fremst konservative, liberale og sosialdemokrater, sa ja. 254 sa nei. 33 var avholdne.

100 demonstrerte foran parlamentsbygningen mot `salg av demokrati-standarder og offentlig eiendom`. I stedet godtas CETA-reglene, som kun tjener interessene til multi-nasjonale konsern. Effektiv beskyttelse av arbeidsmiljø, velferd og miljø overkjøres.

De siste årene har protester mot det CETA står for vært sterkere enn på flere 10-år. I oktober 2015 deltok 250 000 i Berlin mot storkapitalens verdensherredømme, 320 000 gikk på gatene i oktober 2016 i Tyskland mot den udemokratiske avtalen. 3 millioner underskrifter på krav om folkeavstemning ble overrakt daværende EU-parlamentariker Martin Schulz i 2015.

Også i Bayern kom forslag om CETA-folkeavstemnning. Folket i Bayern klarte å overskride kravet om 30 000 underskrifter. Men deltatsregjeringen så likevel ingen grunn til å innfri det kravet. Bayerns fatningsdomstol vedtok 15/2-17: `Det finnes ikke juridiske forutsetninger for folkeavstemning`. Bayerns innenriksminister avviste kravet om folkeavstemning på forhånd, begrunnet med forbundsrepublikkens ratifisering av CETA: `Da har ikke Bayern eller andre tyske delstater noen lovgivingsrett`, het det fra denne domstolen.

Hvilket ansvar har den nye fremadstormende sosialdemokratiske kandidaten? Venstreopposisjonen fra die Linke uttalte at `Schulz har alltid støttet CETA, den såkalte handels- og investeringsavtalen med Canada, og TTIP-avtalen med USA`. Et forslag til resolusjon i EU-parlamentet klarte han behendig å skjerme for demokratisk behandling, da deler av den sosialdemokratiske fraksjonen ikke ville følge Schulz og truet med å stanse avtalen. Også da regionalregjeringen i belgisk-franske Vallonia i oktober 2016 først nektet å godta CETA-avtalen. Da var det også Schulz som la press på den vallonske regjeringssjefen.

Avtalen kan først tre i kraft etter at nasjonale parlament i 28 EU-medlemsland har sagt ja til avtalen. Borgerskapet prøver nok en sjarmoffensiv denne uken, bl.a. ønsker den britiske Irak-krigeren, Tony Blair, å stå i spissen for krav om revansje for Brexit. Også statsminister Justin Trudeau fra Canada talte til EU-parlamentet i Strasbourg, 16/2. Våger en norske ja-til-EU-lobby med Martin Schulz-holdninger, i og utenfor regjeringen, tro?