Ukraina-toppmøte

Kiev vil med hjelp fra vestlige garanti-makter enten «utvide» våpenhvile-avtalen eller bygge mur. Før Ukraina-toppmøtet signaliserer Vesten fortsatt støtte til Kiev-regimet. Det internasjonale pengefondet (IMF) kunngjør nye lån på over 5,5 milliarder dollar 8/12-2019.

Per Lothar Lindtner

Pengene går rett nok først og fremst til dekning av Ukrainas gjeld. Statsminister Oleksij Gontsjaruk melder at en tredjedel av Ukrainas statsbudsjett skal brukes de neste år. Signalet er klart: Statlig konkurs i et pro-vestlig Ukraina må unngås. IMF-sjef Kristalina Georgieva ser det sammen med flere advarsler om Ukrainas økonomi, som likevel ikke hindrer penge-bidrag fra IMF: Korrupsjon, nepotisme og et rettsvesen som ofte styres av korrupte politikere.

På politisk nivå ber Tysklands utenriksminister Heiko Maas Russland «bevege seg» på topp-møte i Paris. Til Bild am Sonntag sier han 8/12 at «Ukraina har gjort framskritt ved å løslate ti-talls fanger etter avtale om fangeutveksling og trukket tilbake tropper. Innenrikspolitisk er det risikabelt». Da legitimerer Maas kritikk fra høyre-ekstreme i Ukraina mot en angivelig ettergivende president Volodymyr Zelensky. Kiev tilbakeviser for øvrig at lavere troppe-konsentrasjon betyr ensidig retrett fra Donbass. Den ukrainske forsvarsledelsen melder for få dager siden derimot at tilstedeværelse på «front» mot øst-ukrainske separatister er styrket og sørger for «sikkerhet for lokal-befolkningen».

Øst-utvalget i tysk økonomi foreslår også en «stabilitets- og vekst-pakt for Øst-Ukraina» for å få økonomien på sporet. Den skal støttes av flest mulig medlemsland i OSSE; organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Til å samle nødvendig utstyr arrangeres giver-konferanse i 2020. Penge-behov til gjenoppbygging av et Donbass, i stor grad lagt i ruiner, anslår lobby-organisasjonen til minst 3 milliarder euro. Penger må begynne å flyte inn så snart permanent våpenhvile er nådd og Donbass har hatt frie valg. I motsetning til politiske representanter går imidlertid Øst-utvalget tydeligvis ut fra at Donbass beholder en form for uavhengighet fra Kiev: Det foreslår midler til gjenoppbygging «på begge sider av nåværende kontakt-linje».

Hele bildet: 9/12 møtes stats- og regjeringssjefer i Tyskland, Frankrike, Russland og Ukraina i «Normandie-format» for første gang på 3 år. Mål for Paris-møtet er å realisere våpenhvile-avtalen av februar 2015 og avslutte en væpnet konflikt i Donbass. Men Kiev har en annen dagsorden og vil omtolke avtalen på avgjørende punkt.

Andrij Jermak, president Zelenskys utenriksrådgiver, gir Kievs startposisjonen, 5/12, i «Royal Institute of International Affairs». Ordlyd av det han da sier i Chatham House nær London gjengis av «Evropejskaja prawda», et nettsted i Kiev.

I følge Jermak er Kievs minimumsmål for ny avtale i Paris om våpenhvile og fortsatt fange-utveksling, «klare skritt for å implementere Minsk-avtalene», som han imidlertid omtolker på viktige punkt: «Valg i Donbass kun gjennomføres etter deres regler, i regi av dagens partier og medier og Ukraina må få kontroll med de gamle statsgrensene til Russland». Valg skal i henhold til faktiske formuleringer i Minsk-avtalen settes i verk først etter regionale valg. Jermak ser dermed oppløsning av de i dag ikke internasjonalt anerkjente «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk, som forutsetning for valg. Det er lite overraskende at Jermak nærmest ser bort fra en annen forutsetning for tilbaketrekking fra «ikke-kontrollerte områdene» i den ukrainske staten, nemlig punktet om amnesti for dem i folkerepublikkene som leder opprøret mot kupp-maker-regimet i Kiev. Jermak: «Kiev er innstilt på å vedta lov om amnesti. Det blir «mye diskusjon» i det ukrainske samfunn. Vi kan forestille oss dette: Om de høyre-nasjonale klarer å skape nok bråk mot amnesti-forslaget, er det umulig å få det vedtatt i parlamentet». 

Rekkevidde i Jermaks utsagn, som han sier er i tråd med signatarmaktene Tyskland, Frankrike og støttes av USA, Canada, UK og EU, ser vi i hans tolkning, innebygget og krav som med en gang må provosere: «Ikke-kontrollerte områder» organiseres på nytt. Da må tilstedeværelse av representasjon for «folkerepublikker» på områder som omorganiseres ta slutt». Dessuten foreslår Jermak å rekruttere folk blant dem som flykter til Kiev-regimet før krigen og er mer Kiev-lojale skal representere krigs-regionen. Helt i samme ånd kunngjør president Zelensky 28/11 å etablere «borgervakt» som et vikar-politi. Det skal sammensettes til en tredjedel av  den ukrainske nasjonalgarde, altså medlemmer av nazi-bataljoner adoptert av kupp-regimet i Kiev, OSSE og folk fra «ikke-kontrollerte områder» som ikke har deltatt i kamphandlinger.

Som frist for planlagte valg nevner Jermak 31/10-2020. Om «motparten» ikke viser vilje til å gjennomføre plan, har Ukraina også plan B. Den ser for seg at Kiev «oppretter en ikke tenkt men reell mur» langs nåværende demarkasjonslinje. Som forbilde nevner han muren Israel har mellom sitt territorium og okkuperte områder, Israel ennå ikke har annektert. Et første forsøk fra Kievs side på å bygge slik mur starter i 2015, men er på kun noen få kilometer. Grunnet pengemangel og fordi bevilgete penger siver ut via uklare kanaler, er arbeidet stanset opp.

I forkant spiller Russland ned forventninger til toppmøtet. Kremls talsperson, Dmitri Peskov, sier 6/12 til liberale Dozhd-TV at «Moskva venter ingen avtale i Paris, men i alle fall et ikke-bindende dokument» om felles forståelse på noen punkt. I verste fall: Slett ikke noe.

Opprinnelig Reinhard Lauterbach, JW