Stor arbeidsinnvandring
svekker fagforeningenes makt

Pål Schøne, som er forskningsleder Arbeid og velferd ved Institutt for samfunnsforskning, har sammen med forskerne Henning Finseraas og Marianne Røed, også ved Institutt for samfunnsforskning, analysert hvordan arbeidsinnvandringen har følger for fagforeningenes styrke. Analysen er offentliggjort i en artikkel med tittelen «Labour immigration and union strength».

Terje Bjørlo

Spørsmålet som ble stilt var om arbeidskraftmobiliteten innenfor EU er en trussel mot fagforeningenes styrke. Kombinasjonen av billig arbeidskraft, arbeidsstyrkens homogenitet og lav organisasjonsgrad blant arbeidsinnvandrerne kunne være en utfordring for fagforeningene, mente forskerne.

EUs østutvidelse i 2004 økte radikalt tilgangen på billig arbeidskraft. Mange av arbeidsinnvandrerne som kom til Norge arbeider innenfor bygg- og anleggsbransjen. LOs samfunnsnotat 8/19 viser at sysselsettingsendringen i bygg og anlegg blant innvandrere i perioden 4. kvartal 2008 og til 4. kvartal 2014 var på +75 prosent. I samme periode var den kun +2 prosent for befolkningen eksklusive innvandrere. Sysselsettingsendringen i perioden 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2018 var for de to samme gruppene henholdsvis +25 prosent og + 6 prosent.

Hvordan påvirker dette organisasjonsgraden? Siden 90-tallet har organisasjonsgraden falt i Norge. Dette har i hovedsak skjedd innenfor privat sektor. Mens 43 prosent av bygg- og anleggsarbeiderne var organisert i 2004, var det redusert til 34 prosent i 2017, i henhold til SSBs arbeidskraftundersøkelse. Forskerne fant at nedgangen i hovedsak skyldes at arbeidsinnvandrere i langt mindre grad enn etniske nordmenn velger å organisere seg. Når det blir færre organiserte, så svekker dette også fagorganisasjonenes styrke er forskernes konklusjon. Men det at få arbeidsinnvandrere organiserer seg, påvirker ikke organisasjonsgraden blant norske bygge- og anleggsarbeidere, ifølge de tre forskerne. Dette gjelder både for de norske arbeiderne som arbeidet i bransjen før østutvidelsen, og de som har kommet til etter 2004.

I artikkelen pekes det på at organisasjonsgraden er veldig lav blant arbeidsinnvandrerne, spesielt rett etter at de har kommet til Norge. Riktignok øker organisasjonsgraden over tid, men utviklingen går sakte. Minst 15 år i Norge er nødvendig for at organisasjonsgraden er på linje med norskfødte arbeidere. Som følge av lavere organisasjonsgrad svekkes fagforeningene i bransjer med sterk og vedvarende arbeidsinnvandring.

Resultatene fra forskningen viser at sterk tilgang på arbeidskraft (fra land med lavt lønnsnivå), bidro til et lavere lønnsnivå i bransjen. Arbeidsinnvandringen medførte også endrede arbeidsutsikter for norske arbeidstakere. Nå gjelder ikke det for alle. Grupper av arbeidere som har spesielle utdanninger eller spesielle sertifikater som må tas i Norge, er mer beskyttet mot påvirkninger av arbeidskraftens frie mobilititet.