Utenlandske entreprenører bygger Norge New

Bygging av veier, jernbane, bruer og tunneler overlates i stadig større grad til utenlandske entreprenører. Hva slags betydning har dette for arbeidsvilkårene i bransjen og klarer de norske entreprenørene seg i konkurransen? Dette var tema på Fafo Østforums seminar tirsdag 8. oktober. Seminaret, med tittelen «Kineserne kommer- utenlandske entreprenører på norske anlegg», ble ledet av prosjektleder Anne Mette Ødegård i Fafo Østforum.

Terje Bjørlo

Fafo Østforum hadde invitert fem innledere. Det var Jonas Måøy, samfunnsøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Kina-kjenner Henning Kristoffersen, leder av Anleggsutvalget i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) Nils Hæstad, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund Anita Johansen og partner i KPMG Law Advokatfirma Thorbjørn Amundsen.

HØY AKTIVITET

Både Måøy og Hæstad pekte på at investeringene i infrastruktur i har økt betydelig i Norge relatert til BNP fra 2006 til i dag. Det har medført svært høy aktivitet innen norsk samferdsel, med store investeringer i vei, jernbane og kollektivtiltak. I Europa har investeringene i infrastruktur falt kraftig de siste årene. Dette er medvirkende årsaker til at utenlandske entreprenører har engasjert seg i Norge. Store anlegg har blitt bygget av entreprenører fra blant annet Tyskland, Østerrike, Spania, Italia og Kina. Noe av forklaringen er også kombinasjonen av svak økonomisk utvikling og arbeidsledighet i flere europeiske land samtidig med rekordhøy aktivitet i Norge. Og ikke minst en stat som kan betale.

Samfunnsnytten av en investering er mye mer enn bare laveste pris sa Hæstad, og viste til denne tabellen.

Hæstad sa at markedet i Norge har endret seg de siste årene. Kontraktene har blitt store, i milliardklassen. Det har medført større risiko for entreprenørene. Men dette har også åpnet for at utenlandske entreprenører engasjerer seg i Norge. De ønsker store prosjekter, og er mer vant til å ta risiko. Ifølge Hæstad var entreprenører sør for alpene, ofte med svak økonomi, mer interessert enn entreprenører nord for alpene. Grunnen til den lunkne interessen for Norge i den siste gruppen er store økonomiske tap. (På OPS-prosjektet Grimstad-Kristiansand tapte det tyske selskapet Bilfinger Berger over en milliard kroner, merknad T.B.). Hæstad og Måøy viste også flere eksempler på at utenlandske entreprenører hadde gått konkurs i Norge. Flere kontrakter hadde også blitt hevet. Dette medfører store ekstrakostnader for utbygger.

I sitt innlegg kom også Torbjørn Amundsen inn på samfunnsnytten. Han var enig med Hæstad i at samfunnsnytten var mye høyere for Norge om det var liten import. Men samtidig «sparket» han til de norske entreprenørene som etter østutvidelsen av EU i 2004 hentet inn mange underleveranser og underentreprenører fra Øst-Europa fordi de produserte til en lavere pris. Da var det liten interesse for allmenngjøring som jeg opplevde det, sa Amundsen. Og få hørte på hva Fellesforbundet sa. I 2006 sa hovedtillitsvalgt på Ulstein verft ifølge Amundsen, at 69 kroner timen var en god lønn for en polakk. Dette har endret seg sa han videre.

Amundsen viste også til at de 20 største norske entreprenørene tjener lite penger. I 2016 var driftsmarginen på 3,5 prosent. Nå er den nede i 1,75 prosent sa han.

KINESISK INNOVASJON

Kinakjenner Henning Kristoffersen sa at Kina hadde voldsom fremgang. Landet er veldig gode på innovasjon. Når det kommer til infrastruktur er kineserne rett og slett imponerende sa han. Utviklingen har gått fra et lavinntektsland til et middelsinntektsland, og er nå på vei til et høyinntektsland.

Så hvordan tenkes det i Kina, spurte Kristoffersen. Jo det tenkes langsiktig i 5 årsplaner, men i 100 års perspektiv. To årstall skiller seg ut. 2021, da er Det kinesiske kommunistpartiet 100 år. Og 2049, da er Folkerepublikken Kina 100 år.

Kinesiske entreprenører lar seg også friste av anleggskontrakter i Norge. Landet har en storstilt internasjonal strategi for bygging av infrastruktur. Grunnen til dette er ifølge Kristoffersen en generell vekst i Kina, og at landet har overkapasitet. Enhver kinesisk bedrift kan langt på vei vinne alle kontrakter fordi de har myndighetene bak seg. På seminaret ble det vist til et nylig åpnet anbud på bygging av tunneler i Stockholm hvor et kinesisk firma hadde lagt inn anbud på 276 millioner kroner, mens nest billigste firma hadde lagt inn anbud på om lag 900 millioner kroner.

PAYBACK

Forbundsleder Anita Johansen i Norsk Arbeidsmandsforbund pekte på at østutvidelsen av EU i 2004 hadde ført til at stadig flere utenlandske aktører hadde etablert seg i Norge. Ifølge Johansen var det ofte vanskelig å ha dialog med utenlandske bedrifter. Hun fokuserte også på mye sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Hun trakk frem såkalt payback (hvor utenlandske arbeidstakere må betale tilbake deler av lønn, min merknad), som skjer i mye større grad enn vi klarer å avdekke. Seriøsitet er viktig sa forbundslederen, ellers risikerer vi å miste ungdommen i bransjen. Hun var også på linje med Hæstad da hun anbefalte å dele opp kontraktene slik at de blir mindre. Det gir også mindre risiko for entreprenørene.

Etter samtale mellom innlederne og Anne Mette ødegård ble det åpnet for spørsmål fra salen. Friheten ville ha en kommentar fra Nils Hæstad vedrørende den store økningen i innleie til entreprenørene, spesielt i Osloområdet. Ifølge Hæstad hadde innleie vært nødvendig for å kunne skaffe nok arbeidskraft. Bransjen hadde ikke klart seg uten den innleien som har vært med alt det som skal bygges sa han. Hæstad sa videre at innleie hadde vært mer vanlig innenfor bygg enn i anlegg. Han viste også til at det hadde vært mye snusk i bransjen. Forbundslederen i Norsk Arbeidsmandsforbund sa at innleie for å ta toppene er akseptabelt, men når innleie erstatter fast ansatte reagerer vi. Derfor har vi også jobbet med å få til innstramninger når det gjelder innleie avsluttet hun.