Fokus på arbeidsmiljø-kriminalitet i offentlige kontrakter

Offentlige oppdragsgivere anskaffer varer og tjenester for 520 milliarder kroner hvert år. Dette gjør det attraktivt for kriminelle og useriøse leverandører å forsøke å bli tildelt offentlige kontrakter. Hvordan unngå arbeidslivskriminalitet i offentlige kontrakter var tema da Arbeidstilsynet, Difi og Skatteetaten inviterte til kurs i Oslo 8. oktober. Kurset i Oslo, som for øvrig var fulltegnet, var det første av fem. Fremover blir det kurs i Trondheim, Bodø, Tromsø og Bergen.

Terje Bjørlo

A-KRIMSENTERET

Olav Norheim, leder for A-krimsenteret i Oslo og Akershus opplyste at senteret hadde gjennomført over 870 kontroller i fjor. Det som kjennetegner bransjer med mest arbeidslivskriminalitet er arbeidsintensive bransjer og med lavere krav til formell utdannelse. Typiske bransjer er bygg, anlegg, bilpleie, verksted, servering, transport og renhold. Vanlige lovbrudd er skatteunndragelse, trygdesvindel, brudd på lønns- og arbeidsvilkår, ulovlig arbeidskraft og hvitvasking sa han. Norheim trakk også fram menneskehandel blant det som var avdekket.

Han opplyste at firmaene ofte framsto som lovlydige. De var sjelden helsvarte, fordi disse er langt lettere å avdekke. Vi ser at de ofte har profesjonelle tilretteleggere og medhjelpere, og de kriminelle virksomhetene tilpasser seg myndighetens kontrollmetoder sa han. Blant konkrete funn pekte han på konkursgjengangere. Bruk av stråmenn og internasjonale forgreninger var også blant funnene. Det er også vanlig å bruke enkeltpersonforetak for å unngå arbeidsgiveransvar påpekte Norheim. Avslutningsvis sa han at mye av kontrollen med utenlandske foretak var krevende.

ANSKAFFELSESREGELVERKET

Seriøsitet gjennom anskaffelsesregelverket var tema for Hanne Cathrine Jacobsen i Difi, direktoratet for forvaltning og ikt. Omfanget av den skjulte verdiskapningen i Norge anslås til mellom 28 og 108 milliarder kroner i året sa hun. Dette betyr mange milliarder kroner i tapte inntekter til det offentlige. Så mange som 15 prosent av virksomhetene er involvert i skjult verdiskapning sa hun videre. Målsettingen er at ingen useriøse aktører skal få offentlige kontrakter. Da er det viktig å vurdere risikoen for dette under planleggingen av anskaffelsen.

Jacobsen pekte på relevant regelverk som må benyttes.         

•     Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

•     Allmenngjøringsloven

•     Forskrift om krav til lærlinger

•     Anskaffelsesregelverket

Hun trakk også fram andre krav det er viktig å få med i anbudspapirene som kvalifikasjonskrav, relevant erfaring og hvordan leverandør planlegger å styre leverandørkjeden. Nytt for mange var også ordningen med såkalt ebevis. Det er en tjeneste som er utarbeidet for å kunne forenkle utveksling av informasjon mellom leverandører og det offentlige. Da kan oppdragsgiver få tilgang til oppdatert informasjon som det offentlige har ved hjelp av samtykkeløsningen i Altinn.

FOREBYGGING

Jurist i Skatteetaten Eik Jungeling fokuserte på at de useriøse skulle holdes borte fra pengesekken. Gode rutiner er viktig poengterte han, og trakk fram tre viktige momenter:

•     Vit hvem du handler

•     Hvem utfører

•     Hvem betaler dere til

Han pekte også på fordelene med å kreve såkalt utvidet skatteattest via Altinn. Dette gir tilleggsinformasjon som innbetalt moms for de tre siste terminene og hvilken næringskode som foretaket er registrert i.

VIKTIG FORSKRIFT

Cathrine Lund i Difi snakket om hvordan offentlige oppdragsgivere skulle etterleve forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften får anvendelse på tildeling av tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter som overstiger 1,3 million kroner ekskl. mva. for statlige myndigheter og 2 millioner kroner ekskl. mva. for andre oppdragsgivere. Krav til dokumentasjon, både i forhold til denne forskriften og allmenngjøringsloven, må stilles i kontrakt. Hvilke sanksjoner som kan settes inn ved brudd må også inn i kontrakt understreket Lund. Særskilte krav må også inn sa hun avslutningsvis.

Fra Arbeidstilsynets side ble det også pekt på forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. En annen viktig forskrift som Arbeidstilsynet trakk fram var forskrift om informasjons- og påseplikt og informasjonsplikt. Dette må følges opp med sjekk av arbeidsavtale, timelister, lønnslipp og overtid. Overtidssatser må også kontrolleres, fortsatte Arbeidstilsynet.