Høyre-ekstremisme

John Bachtell: Vi må beseire den ekstreme høyre-siden og åpne for endring av hele samfunns-strukturen. 
John Bachtell på Chicago-kontoret til People`s World er nylig avgått leder av cpusa, kommunist-partiet i USA, fra 2014 til 2019. Rossana Cambron og Joe Sims overtar  i juli 2019, rundt partiets 100-årsdag. Bachtell, opprinnelig fra Ohio, har vært organisator i mange år. Her er utdrag fra cpusa-programmet «Enhet for å redde menneskene og deres klode. For full likestilling, demokrati, fred og grønn sosialisme, lagt fram på partiets 31. landsmøte, 21.-23. juni 2019 i Chicago, Illinois, USA. 

Strategi er vesentlig i kommunistenes innsats. Den angir hoved-målet i dagens etappe: Om det nås, får det arbeiderklassen og en demokratisk bevegelse på offensiven. Det forsterker evnen til organisering og forening av krefter. Ekstrem-høyre, de mest reaksjonære i kapital-klassen bak dem, er konsentrert i det Republikanske partiet. Å beseire monsteret er avgjørende. Det påvirker muligheter for sosiale framsteg, frontlinjen i dagens klassekamp. Hovedarena i denne strategi-etappen er valget i 2010. Målet er å fjerne Trump og republikansk senats-flertall, men holde Demokratenes flertall i representantenes hus og bryte republikansk dominans i utøvende og lovgivende organ.  

Minne-markering i Selma, Alabama, over Edmund Pettus Bridge. Drapet på Jimmie Lee Jackson utløser marsjen i 1965. Kamp for stemmerett og borger-rettigheter er ennå aktuell foran valget i 2020. 

Flertallet av velgerne er mot Trump og Republikanerne. Det trengs sterk registrering av nye velgere, mobilisering av grasrøtter, studier og deltakelse. Alle stemmer må telles. Bevegelse som ledes av arbeiderklassen og dens allierte i sosiale bevegelser i USA må mobiliseres i en brei anti-høyre-allianse. Arbeiderbevegelsen vil bli avgjørende for å få krefter, mobilisere millioner og skape allianser med kjerne-gruppene i motstanden.  

Arbeiderklassen består av kvinner og menn i alle generasjoner, er fler-kulturell, fler-etnisk, består av LHBT-folk og nye emigranter. Kjerne-gruppene i denne anti-rasistiske borgerretts-bevegelsen, kvinnebevegelsen, ungdomsbevegelsen og venstre-bevegelsen i bygd og by vil gi maksimal bredde á la folkefronten på 1930-tallet. Den stanset fascismen. Vår strategi er basert på å se det Lenin kalte «interessekonflikter i imperialismen»: «Vi må utnytte den minste splid i kapital-klassen, enhver interessekonflikt i flere land, grupper og kategorier av borgerskapet. Den taktikken er nødvendig for å fremme arbeiderklassens interesser, selv om en slik allianse vil være vaklende, labil, upålitelig og forbigående».  

  
Hva gjør vi på høyere stadier: Å beseire ekstrem-høyre er første steg i en langvarig kamp for fullt økonomisk og politisk demokrati og en regjering ledet av en fler-kulturell arbeider-klasse og dens allierte, en bevegelse som utgjør et absolutt flertall av menneskene i USA.   Når ekstrem-høyres dominans i regjeringen av USA brytes, oppstår en nytt styrkeforhold, en ny politisk situasjon, som fremmer krav om nye strategiske endringer. 

Mål i dagens etappe er å beseire den høyre-ekstreme dominansen, som dialektisk er direkte forbundet med neste etappe. Da konfronteres kapitalist-klassens monopolistiske sjikt, men et markant skille mellom disse strategiske etappene er det ikke. 

Det vil ta flere valgkamper og innsats på gateplan for stemmerett mot høyre-dominans i valg-styrer og lovgivende organ. Vi må mobilisere og sørge for stabil majoritet mot ekstrem-høyre. Det krever en breiere, dypere og mer enhetlig og bevisst massedemokratisk offensiv som får med seg fremmedgjorte, dagens ikke-velgere. Å beseire høyre-ekstreme er strategisk fordi det svekker kapitalens mest reaksjonære deler og dens allianse-partnere. En regjering av sentrum-venstre gir muligheter for radikale reformer, rom for sterkere organisering av arbeiderklassen, deltakelse av venstrekrefter, sosialister og kommunister, og åpner for en revolusjonær prosess. 

Ingen progressive, demokratiske reformer, som «helse for alle», «gratis utdanning», «reform av strafferett og stemmerett», «kvinners rett til selvbestemt abort» eller «Ny Grønn Deal», kan vinne fram uten en avgjørende seier ved valgene i 2020.
USA-kommunistene (CPUSA) og 2020-valgene: Vi støtter en demokratisk offensiv, ledet av arbeiderklassen. Det påvirker hele prosessen og resultatene. Vi må gjøre det vi kan for å skape enhet, bredde og dybde på grasrotnivå, forankre bevissthet og utvide slagfelt. Overordnet i en anti-høyre-allianse å beseire Trump og det Republikanske partiet.
Alliansen er ikke forent bak en enkelt demokratisk kandidat i pågående primær-valg-kamp. Vi vil derfor fremme enhet utfra saker, ikke framheve enkelt-kandidater. Ofte er det brei enighet om målene. Likevel er det ulike syn på hvordan de kan nås. 
Vår rolle er å bygge støtte for enhet rundt forsvar av progressive seirer, som nå undergraves av Trump og ekstrem-høyre. Utfra muligheter og forutsetninger må vi kjempe for sterkere posisjoner, utvikle basis for masse-støtte og økende oppslutning når kampen blir tøffere. Det gjelder også å fange opp uavhengige og Republikanske velgere. 
Vi må bidra til å finne skjæringspunkt mellom saker og bevegelser, og utvikle en mest mulig enhetlig fler-kulturell bevisst arbeiderklasse og solidaritet mellom arbeiderklassen med andre demokratiske krefter og mellom venstresidens og sentrums aktuelle politiske dagsorden.  

Underveis må vi øke klassebevisstheten ved å styrke anti-rasismen og anti-sexismen. Vi må hjelpe til med å dra flere mennesker inn i den politiske prosessen. Vi må være blant de mest energiske i arbeidet med å registrere velgere, utvikle kampområdet til såkalte «røde stater og distrikt», der Republikanerne (rød farge i USA) står sterkest og aktivisere de passive. 

 
Vi må styrke en politisk uavhengig arbeiderklasse, kjernen i bevegelsen og alle dens allierte. Det betyr også å bygge politiske strukturer. Det foregår nå så vel i og uavhengig av DNC. det Demokratiske partiets ledelse: Uavhengige, også cpusa-medlemmer, kan nomineres på disse progressive plattformene. Liknende uavhengige strukturer vil en dag gi grunnlag for en fler-kulturell arbeiderklasse og klassens allierte i bevegelser for rettferdighet og forsvar av natur -og arbeids-miljø. 

Vår strategi er tilpasset et US-amerikansk valgsystem med 2 store partier, der «vinnerne tar alt». Historien til politiske partier i USA handler om allianser. Republikanere og Demokrater er begge dominert av storkapital, men samtidig representerer de ulike allianser av klasser og sosiale krefter. Dagens allianse i det Demokratiske partiet har også inkludert avgjørende deler av USAs arbeiderklasse, først og fremst fagorganiserte, afro-amerikanere, kvinner, ungdom,  sosiale bevegelser og et sjikt i kapitalist-klassen. Alle disse ser Demokratene som et redskap for å fremme sine interesser i øyeblikket.

Naturligvis er det klassemotsetninger og kamp om politisk retning i den alliansen. Det er en utfordring å hjelpe arbeiderklassen og massedemokratiske, sosiale bevegelser til en nødvendig allianse for sine interesser, innflytelse og forståelse for at den må lede an mot høyrekrefter og vinne fram for en revolusjonær omforming av USA-samfunnet.
I tråd med vår strategi ser vi ikke pro-kapitalistiske sentrumskrefter i det Demokratiske partiet som hovedfienden. Partiets «sentrums-kandidater» og de som støtter «moderate», er ikke over hele landet statiske, men forskyver og tilpasser seg i takt med nye problemstillinger. 

Vi vil aldri kompromisse på mål og grunnleggende prinsipp. Men også her pekte Lenin på det avgjørende i «øyeblikkets kompromisser» i saker som er «forbigående og labile» i kampen for arbeiderklassens interesser. Styrkeforholdet avgjør hvilke kompromisser klassen er tjent med i slike allianser. Vi vil aldri nøle med å kritisere «moderate» om de tar feil, men vil alltid gjøre det på en måte som undergraver en forbigående men helt nødvendig allianse for å nå det mye mer overordnete målet om å beseire de ekstreme høyre-kreftene i USA.  

   
John Bachtell, 30/7-2019:  CPUSAs strategi: Beseire ekstrem-høyre, åpne for endring av samfunns-strukturen. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 19/8-2019.