Militarismen ødelegger klima og miljø

«Trygghet for hvem? Om militære klimautslipp, krig som forretningside og veier til fred»

Krig og militarisme bidrar til å undergrave klimaavtaler og FNs bærekraftsmål, likevel holdes militær aktivitet stort sett utenfor diskusjonen om klima og miljø.

Terje Alnes.

«Trygghet for hvem? Om militære klimautslipp, krig som forretningside og veier til fred» er et nytt hefte fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF), skrevet av landsstyremedlem Åse Møller-Hansen. Utdraget under gjengis med tillatelse fra forfatteren. 

Heftet koster 80 kr. og kan bestilles fra ikff.no eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

«Miljøet har lenge vært et stille offer for krig og væpnet konflikt. Fra forurensning av land og avskoging til plyndring av naturressurser og kollaps i økosystemer, er miljøkonsekvensene av krig ofte omfattende og ødeleggende.» - Ban Ki-moon, FNs generalsekretær
 Militære CO2-utslippAt militære utslipp har vært holdt utenfor rapportering og nasjonale utslippsmål stammer fra FNs klimaforhandlinger i Kyoto i 1997, hvor USA klarte å holde militære klimautslipp utenfor forhandlingene.Som USAs delegasjonsleder Stuart Eizenstadt, uttalte etter Kyoto-forhandlingene: «Vi jobbet hardt sammen med forsvarsdepartementet og militæret både før og under Kyoto for å beskytte USAs unike posisjon som verdens eneste supermakt med globalt militært ansvar. Vi oppnådde alt vi planla som nødvendig for å beskytte militære operasjoner og vår nasjonale sikkerhet.» Selv om USA aldri ratifiserte Kyoto-protokollen, ble unntaket for militæret gjeldende for alle signaturlandene. Det eksplisitte unntaket ble fjernet i Paris-avtalen i 2015, men det er fortsatt ingen krav om å redusere militære klimautslipp. 

Forsvarssektoren inngår i de nasjonale målene om utslippsreduksjoner, men det vises forståelse for et visst hemmelighold. The Guardian siterte i 2015 amerikanske tjenestemenn som sa at Paris-avtalen ikke inneholder bestemmelser som forplikter militæret på noen som helst måter. Avtalen lar nasjonene selv bestemme hvilke sektorer som skal gjøre utslippskutt før 2030.

Det amerikanske forsvaret slipper ut mer enn 70 millioner tonn CO2-ekv. pr. år (2014). Tallet utelater amerikanske militærbaser i utlandet, strategiske flåter og områder klassifisert som amerikanske sikkerhetsinteresser.Det norske forsvarets utslipp var på 301 000 tonn CO2 ekv. i 2018  Forsvaret hadde i 2010 som mål å redusere utslippene til rundt 215 000 tonn klimagasser i 2020. Under NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018 var Norge vertsland for over 50 000 soldater fra 29 NATO-land, samt partnerlandene Sverige og Finland fra midten av august til slutten av desember. Soldater, 10 000 militære kjøretøy, 250 fly, 70 skip og annet utstyr ankom via sivile og militære havner og flyplasser fra Borg havn i sør til Andøya i nord. 

Utslipp knyttet til alliert aktivitet under NATO-øvelsen Trident Juncture er ikke inkludert i det norske forsvarets klimaregnskap.Forsvarets logistikkorganisasjon har oppgitt at det ble sluppet ut 73 530 tonn CO2-ekv. fra land- og luftaktivitet under øvelsen. Dette er utslipp fra drivstoff levert ut i Norge.Vi vet lite om utslipp fra norsk deltakelse i krig og krigsøvinger i andre land, men krig «out of area», dvs. internasjonale operasjoner som krever lange transporter av krigsmateriell, drivstoff, tropper og forsyninger til basene sluker mye fossilt brensel. Under kriger i varme land brukes vanligvis oljedrevne aggregater for å avkjøle computerrom, vann, mat, brakker og telt. Norges 500 soldater i ISAF-styrken (International Security Force Afghanistan) brukte 2,6 millioner liter diesel i 2009 for å drive sine aggregater. Det brukes også store mengder batterier.F16-fly bruker 3252 liter drivstoff på en time. I mars 2019 fløy fem amerikanske B52-bombefly over Nordsjøen flankert av norske F16-fly. Bombeflyene gjennomførte en styrkedemonstrasjon langs Russlands grenser i Barentshavet og Østersjøen.  Fra historien vet vi at en misforståelse, feilberegning eller bevisst provokasjon kan utløse en alvorlig krise, i verste fall krig.  

B52 som kan frakte atomvåpen bruker 12.833 liter drivstoff i timen og bidrar godt til den globale oppvarmingen. Skal man beregne militarismens miljøkostnader, må man også ta med utslipp fra krigsindustrien: produksjon av kampfly, tanks, krigsskip, helikopter, missiler og ammunisjon. Utvinning av malm og metallindustri i seg selv krever store mengder energi og landarealer. 71 prosent av verdens stålindustri er basert på kullkraft.

Kilder: World Beyond War Webinar, How war threathens the environment: presentation by Tamara Lorincz, The Guardian “Pentagon to lose emissions exemption under Paris climate deal” 14.12.15, FFI-rapport 19/00520 «Forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap for 2018», Teknisk Ukeblad “Her er en fjerdedel av Forsvarets utslipp” 01.11.10