Uheldig debattklima:Sju av ti har aldri debattert politikkog samfunns-spørsmål i

Nordmenn deltar i liten grad i debatter om politikk og samfunnsspørsmål i media, viser Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse. – Hovedgrunnen til den manglende deltakelsen er rett og slett at folk ikke ønsker å debattere via media, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Medietilsynet.

Blant dem som svarer at de aldri har debattert politikk og samfunnsspørsmål i media er det flest under 30 år og med lav utdanning. Av de som er over 60 år og har høyere utdanning er det langt flere som svarer at de deltar i debatten.
– Hypotesen om nettmediers demokratiserende effekt og at enkel tilgang til å ytre seg offentlig leder til utbredt deltakelse, underbygges ikke av funnene i Medietilsynets undersøkelse. Vi ser også at det er de unge, folk med lavere utdanning og kvinner som i mindre grad deltar i debatten, sier Velsand.

Flest bruker Facebook som debattarena
Blant dem som deltar i den offentlige debatten via media svarer flest at Facebook er den kanalen de debatterer i, enten åpent (16 prosent) eller via lukkede grupper (13 prosent). Deretter kommer innlegg i aviser og tidsskrifter på nett eller papir (9 prosent) og i kommentarfelt i nettaviser (8 prosent).

– Det er åpenbart at Facebook er en viktig kanal for meningsutveksling om politikk og samfunnsspørsmål. Det er positivt at sosiale medier er en arena for debatt, men samtidig vet vi at Facebook er en plattform hvor det også deles saker og informasjon som ikke alltid stemmer. Det er derfor viktig å styrke befolkningens kritiske medieforståelse, samtidig som de redaktørstyrte mediene bør diskutere hvordan de kan få flere til å delta i debatten i sine kanaler, sier Velsand.

Er interessert, men ønsker ikke å mene
Hovedgrunnen til den manglende deltakelsen i debatter om politikk og samfunnsspørsmål i media er ifølge Medietilsynets undersøkelse at mange ikke ønsker å mene noe via media. Seks av ti svarer at de er interessert i poltikk og samfunn, men at de ikke ønsker å dele meningene sine i media. To av ti ønsker ikke å delta fordi de kan bli utsatt for negative kommentarer, én av ti opplever at de ikke har noe å komme med, mens kun seks prosent svarer at de ikke er interessert.

– Det er altså ikke manglende interesse for samfunnsdebatten, men motvilje mot å diskutere i media som er hovedårsaken til at såpass få deltar aktivt. Dette er viktig innsikt for medieaktører i deres jobb med å engasjere publikum i viktige saker for eksempel før et valg, sier Velsand.

Debattklimaet skremmer noen
18 prosent svarer at de ikke deltar i debatten fordi de ikke ønsker negative kommentarer, men Medietilsynets undersøkelse viser at kun to prosent oppgir å ha blitt utsatt for mobbing, to prosent har blitt utsatt for hatefulle ytringer, mens seks prosent har mottatt uønskede seksualiserte meldinger.

– Vi ønsker jo ikke at folk skal trekke seg fra debatten i frykt for negative kommentarer. Netthets og hatefulle ytringer er alvorlig og ødeleggende for et demokrati og for dem som rammes, selv om det ifølge vår undersøkelse er relativt få som har opplevd dette, sier Velsand.

Fakta om undersøkelsen
Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen er gjennomført våren 2019 i samarbeid med Kantar Media og medieforskere ved Universitetet i Bergen. Undersøkelsen har 1363 respondenter fra 16 år og oppover.