Færre meldinger om arbeidsrelatert sykdom

Arbeidstilsynet mottok 1816 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom i 2018. Dette er en nedgang fra tidligere år. I 2017 og 2016 ble det registrert henholdsvis 2203 og 2350 meldinger.

Alle leger skal melde fra til Arbeidstilsynet på eget meldeskjema om all sykdom som kan skyldes forhold ved arbeidet til pasienten. Meldingene samles og systematiseres i et register hos Direktoratet for arbeidstilsynet.

Terje Bjørlo.

Næringer og yrker med flest meldinger
24 prosent av meldingene Arbeidstilsynet mottok kom fra næringen «industri» og 23 prosent fra «bygge- og anleggsvirksomhet. Deretter fulgte næringene «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» (9 prosent), «varehandel, reparasjon av motorvogner» (7 prosent) og «helse- og sosialtjenester» (6 prosent). I de fire første næringene gjaldt nær halvparten støyskader, mens det i næringen «helse og sosialtjenester» meldes mest om psykiske lidelser.

Diagnoser i meldingene
– Selv om støyskader fortsatt er den diagnosen legene melder mest, så ser vi en nedgang i antall meldte støyskader siden 2015. Fra å utgjøre 60–70 prosent av meldingene, ligger støyskadene nå på 47 prosent, sier overlege Tonje Strømholm i Direktoratet for arbeidstilsynet. Andre diagnoser som ofte ble meldt i 2018 gjaldt sykdommer i ånderettssystemet (13 %), muskel- og skjelettlidelser (8 %), hudsykdommer (7 %), psykiske lidelser (5 %) og svulster (4 %).

Færre meldinger
Arbeidstilsynet mottok totalt 1816 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom i 2018. Dette er en nedgang fra tidligere år. I 2017 og 2016 ble det registrert henholdsvis 2203 og 2350 meldinger. Nedgangen gjelder først og fremst antallet støyskader, for de andre diagnosene har antallet holdt seg stabilt.
– Generelt vet vi at det er stor underrapportering av meldinger om arbeidsrelatert sykdom, sier Strømholm. Hun legger til: – Vi ønsker at flere leger skal bruke denne ordningen for å melde fra til oss. De er nøkkelpersoner som sitter på kunnskap som er viktig for Arbeidstilsynets forebyggende arbeid.
Med bakgrunn i både sammenstillinger av flere meldinger og i enkeltmeldinger kan Arbeidstilsynet gjennomføre tilsyn for å fjerne årsaker til arbeidsrelatert sykdom.– Én melding kan dermed bidra til å forebygge sykdom for kolleger og andre med samme arbeidssituasjon, sier Strømholm.

Kjønnsforskjeller i meldingene
De fleste meldingene (76 prosent) om arbeidsrelatert sykdom gjaldt menn. Dette har trolig sammenheng med at støyskader og støyeksponering er mer hyppig forekommende i næringer med overvekt av menn. Det var også forskjell mellom kjønnene når det gjaldt hvilke næringer de jobbet i og hvilken diagnose som ble meldt. Hos menn var de hyppigst meldte næringene og diagnosene lik fordelingen av meldinger totalt sett. Når det gjelder kvinner var det næringene «helse- og sosialtjenester», «industri» og «offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning» som ble hyppigst meldt.

Hos kvinner var «sykdommer i hud og underhud» hyppigst meldte diagnosekategori. Dernest «symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn» og «psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser».
Topp tre yrker hos kvinner var «akademiske yrker», «salgs- og serviceyrker» og «høyskoleyrker», mens det hos menn var «håndverkere», «prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.» og «høyskoleyrker».

Bedriftsleger melder mest
Hele sekstifire prosent av meldingene Arbeidstilsynet mottok i 2018 ble sendt inn av bedriftsleger. Sykehuslegene sendte inn 19 prosent av meldingene, mens 9 prosent kom fra allmennleger.
– Bedriftslegene jobber tett på virksomheter og har god kjennskap til helseskadelig eksponering i virksomhetene. Det er nok årsaken til at bedriftsleger står for mange av meldingene, sier Strømholm. – Vi ønsker at flere allmennleger melder oss ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom. Førstelinjen er svært viktig for å fange opp helsebelastninger som skyldes forhold i arbeidsmiljøet til pasienten, avslutter hun.

Stor underrapportering
Arbeidstilsynet erfarer at det er underrapportering av arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet. Til tross for meldeplikten i arbeidsmiljøloven § 5-3, er det i underkant av 5 prosent av landets leger som melder til Arbeidstilsynet. Tallene som er presentert her kan derfor ikke brukes til å anslå omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge, ifølge Arbeidstilsynet.

Farlige stoffer
I en artikkel i Friheten i fjor skrev vi om helserisikoen ved farlige stoffer. Én av fire arbeidstakere puster inn støv, røyk, gass eller kjemikalier på arbeidsplassen. Én av tre arbeidstakere har hudkontakt med ulike rengjøringsmidler, avfettingsmidler og oljer. Av de 20 000 nordmenn som hvert år får kols, så er det 3 000 nordmenn som får arbeidsrelatert kols. Mange tilfeller av astma og lungekreft skyldes også eksponering av farlige stoffer i arbeidsmiljøet. 10-15 prosent av alle astmatilfeller som oppstår i voksen alder skyldes eksponeringer på jobb.

Arbeidstilsynet oppgir at 47 prosent av de meldte 1816 tilfellene for 2018 utgjør støyskader. Da er det omlag 960 andre typer arbeidsrelaterte sykdommer som er meldt inn. Bare kolstilfellene alene overgår langt tallene som er innmeldt som arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet, ikke bare for 2018, men også for 2017 og 2016. Arbeidstilsynet har nok rett i at det er underrapportering av arbeidsrelatert sykdom.

Støyskader kan gi sykdom
Støyskader kan forårsake flere typer av sykdommer. Franske forskere publiserte i 2015 en studie hvor de hadde fulgt mange tusen eldre i over 25 år. Undersøkelsen viser også en klar sammenheng mellom hørselstap og demens. Dersom eldre hørselshemmede bruker høreapparat, opplever de ikke større kognitiv svikt i større grad enn jevnaldrende uten hørselsproblemer. 

I 2015 fant forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) belegg for at arbeidsrelatert støyeksponering gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Støyeksponering gav størst risiko for å utvikle høyt blodtrykk, men forhøyet risiko kunne også påvises for andre hjerte- og karsykdommer samt dødelighet grunnet støyrelatert hjertesykdom. Forskerne kom fram til dette ved en systematisk og kritisk litteraturgjennomgang.

Arbeidsrelaterte dødsfall
I Norge finnes det ingen tilgjengelig primærstatistikk som viser dødsfall på grunn av arbeidsrelatert sykdom. På oppdrag for Arbeidstilsynet offentliggjorde SINTEF i 2016 en rapport hvor det blant annet var beregnet hvor mange dødsfall vi har i Norge årlig på grunn av arbeidsrelatert sykdom. SINTEF benyttet databasen The Global Burden of Disease Study 2013 GBD. Denne er basert på et stort internasjonalt samarbeid og samler og presenterer data over blant annet dødsfall. For 2013 beregnet SINTEF at det var 527 mennesker i Norge som døde på grunn av arbeidsrelaterte sykdommer. Det er tre sykdommer som dominerer; lungekreft, mesothelioma og kols. Til sammen står disse sykdommene for 516 av 527 arbeidsrelaterte dødsfall i 2013.