Økt minstelønn for byggfag New

Nye timelønnssatser
LO og Fellesforbundet på den ene siden, og NHO og Byggenæringens landsforening (BNL) på den andre siden, kom tirsdag 30. april til enighet i mellomoppgjøret. Mens det generelle tillegget i privat sektor ble 2,50 kroner per time, så ble lønnsoppgjøret bedre for arbeidstakere innenfor Fellesoverenskomsten for byggfag. Lønnsøkningen ligger her mellom 3,60 kroner i timen og 5,90 kroner i timen. De nye satsene som gjelder fra 1. april er:
● Satsen for fagarbeider har økt fra kr 203,80 til kr 209,70 per time
● Satsen for arbeidstakere uten fagbrev og uten bransjeerfaring har økt fra kr 183,10 til kr 188,40 per time.
● Satsen for ufaglært med ett års bransjeerfaring er økt fra kr 191,00 til 196,50 per time.
● Satsen for unge arbeidstakere har økt fra kr 122,90 til kr 126,50 per time.
● Akkorden reguleres med 2,5 prosent og overtidsgodtgjørelsen er regulert fra kr 260,38 til kr 268,66.
Allmenngjort
Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge er fastsatt på grunnlag av Fellesoverenskomsten for byggfag for perioden 2018-2020. I lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) er vedtaket i henhold til paragraf 7 gyldig inntil Tariffnemnda treffer nytt vedtak. Vedtaket opphører likevel å gjelde dersom partene i tariffavtalen ikke har krevet nytt vedtak innen en måned etter at tariffavtalen er avløst av en ny avtale. Derfor vil Fellesforbundet kreve at de nye satsene blir allmenngjort. Når satsene er allmenngjort betyr det at det er ulovlig å betale lavere timelønn uansett om bedriften har inngått tariffavtale eller ikke.
Allmenngjøringsloven
Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.
Tariffnemnda kan treffe vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, i en bransje eller en del av en bransje, med de begrensninger som følger av eller i medhold av arbeidsmiljøloven § 1-7.
Tariffnemnda kan treffe slikt vedtak dersom det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.
Dårlig lønnsutvikling
Manifest analyse dokumenterte høsten 2015 i rapporten «Fra sosial dumping til sammenbrudd» at utenlandske statsborgere hadde økt sin andel av sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen. I enkelte faggrupper var de i flertall.
Ifølge rapporten fra Manifest var gjennomsnittsinntekten i 2012 for håndverkere med norsk statsborgerskap i 450 000 kroner. Til sammenligning hadde håndverkere fra Norden og Vest-Europa en gjennomsnittlig årsinntekt på 430 000 kroner, mens håndverkere fra de nye EU-landene etter østutvidelsen i 2004 hadde en gjennomsnittlig årsinntekt på om lag 330 000 kroner. Det er innlysende at tilgangen på billig arbeidskraft gjennom det indre markedet, som Norge er en del av på grunn av EØS-avtalen, er hovedårsaken til den dårlige lønnsutviklingen i bygg.
Fafo har på vegne av LO i et notat, som er en del av prosjektet «Lønn og lønnsforskjeller – etter finanskrisa 2008», dokumentert at den gjennomsnittlige lønnsutviklingen innenfor bygg har vært dårligere enn det som er gjennomsnittet for privat sektor i årene 2008-2014.
At det generelle tillegget innenfor byggfag ble høyere enn det generelle tillegget i privat sektor ellers, er viktig for å heve lønnsnivået innenfor byggfag, slik at det blir mindre attraktivt for kyniske arbeidsgivere å lønne utenlandske arbeidstakere på eller like over minstelønna. Likeledes er økningen i minstelønna også viktig for arbeidsfolk i bedrifter hvor det er vanskelig å få gjennomslag i lokale forhandlinger.