På plyndingens vei: Chile (1973) Venezuela (2019)

I 1973 gjorde USA (CIA) et statskupp i Chile. Landets folkevalgte sosialistiske president Allende ble styrtet og drept. Kuppmakerne innsatte (og beskyttet) et fascistisk diktatur ledet av massemorder general Pinochet. Generalen ga bort Chile til gangsterveldet på Wall Street, Big business og dollar-imperialismen.
Nå stå Venezuela for tur. Vestlig imperialisme rammer verden brutalt. Ofrene er folkene i Indonesia, Kongo, Syria, Jemen og en rekke andre land.
«Tricontinental Institute for Social Research» (fotnote 1) har i 12 punkt satt opp hvordan Big business (kapitalismen) tvinger verden under sine jernhæler. Her følger en forkortet omarbeidet versjon.

1: KOLONIALISMENS FANGARMER.
Globale Sør er fanget i strukturer skapt av en langvarig kolonialisme. Grenser har sirklet inn stater som var (er) produsenter av bare én enkeltvare - f.eks. sukker (Cuba) eller olje (98 % av Venezuelas eksportinntekter kommer fra olje). Høye priser sikret eksportinntekter, men ved prisfall sank inntektene betydelig.
Oljeprisen sank fra 160 dollar fatet (juni 2008) til 52 dollar fatet (januar 2019). Venezuelas eksportinntekter sank kraftig, men i tillegg har USAs «økonomiske sanksjoner» tatt kontroll over Venezuelas bank- og finanssystem. Gangsterveldet i Washington nekter Maduro-regjeringen adgang til Venezuelas egne statsinntekter.

2: BEKJEMPELSE AV «NY INTERNASJONAL ØKONOMISK ORDEN».
I 1974 forsøkte land i Globale Sør å endre strukturen i verdensøkonomien. De ville med «New International Economic Order» (NIEO) dreie økonomien vekk fra den koloniale avhengighet av en eneste handelsvare, og spre deres egne økonomier på flere ben.
NIEO etablerte råstoff-karteller – bl.a. for olje og for bauxitt (aluminiumråstoff) - slik at land avhengige av «bare» et eksportprodukt kunne ha en viss kontroll med prisene på produktet de var så avhengig av. OPEC (organisasjonen for olje-eksporterende land) var en pioner blant disse kartellene.
I løpet av tre tiår er OPECs makt nedkjempet, slik at medlemsland - som Venezuela (med verdens største oljereserver) - ikke kan kontrollere oljeprisen. Prisen er såkalt markedsstyrt, dvs. Venezuela er prisgitt børsspekulasjon underlagt USA-imperialismens diabolske luner.

3: SMÅBRUKET I GLOBALE SØR SVINNER HEN.
I november 2001 var det rundt tre milliarder småbrukere og landarbeidere i verden. WTO (verdens handelsorganisasjon) møttes da i Doha (Qatar) for å «slippe løs» nordlig produktivitet (industrijordbruk) mot småbrukere i Globale Sør.
Agri-business i nordlige Amerika og Europa (basert på stor-skala industrijordbruk) hadde f.eks. en produktivitet på 1-2 millioner kilo korn per produsent (farmer), mens småbrukere i resten av verden slet med å gro 1000 kilo korn per produsent.
Doha-bestemmelsen (globaliseringen) «forvarslet tilintetgjørelsen» av småbrukere og landløse jordbruksarbeidere i Globale Sør. Hva skulle disse utstøtte kvinner og menn nå finne på?
Når finansspekulativ agri-business (kapitalmakt) tar kontroll over storskala mekanisert jordbruk tvinges millioner av småbrukere vekk fra egen landjord. Løsningen som kapitalismen tilbyr dem er fattigdom og hungersnød i storbyslummen.

4: PLYNDRINGSKULTUR.
«Høy på pæra» av deres egen arrogante «vi er best»-kultur opptrer vestlige monopol-selskaper helt uten respekt for Lov og Orden i Globale Sør. Av Kongos årlige budsjett på 6 milliarder dollar blir minst 500 millioner systematisk stjålet av gruve-selskaper (monopoler), de fleste er canadiske (Tricontinental-rapport).
Via underprising og skatteunndragelse stjeler store kanadiske selskaper (f.eks. Agrium, Barrick og Suncor) rutinemessig milliarder av dollar fra fattige land. Vi merker oss at Canada nå fører an i anklagene mot «diktaturet» Venezuela.

Les mer i Friheten på nett eller papir