SIKKERHETSPOLITISKE VEIVALG

(24 - 2016) BOKOMTALE
Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har i mange år i liten grad vært gjenstand for offentlig debatt. Kanskje med ett hederlig unntak, de kraftige demonstrasjonene i forbindelse med krigsretorikken mot Irak i 2003.

I mange år spilte forløperen til SV, Sosialistisk Folkeparti, en viktig rolle i kampen mot NATO og for fred. Dette viktige fredspolitiske arbeidet fortsatte SV med i mange år. Partiets støtte til NATO-bombingen på Balkan i 1999, støtten til det folkerettsstridige angrepet på Afghanistan i 2001, og ikke minst partiets støtte til bombingen av Libya i 2011, viser at SV ikke lenger er et fredsparti. Partiet var også regjeringsdeltaker da vedtaket om å kjøpe amerikanske krigsfly ble fattet, selv om partiet primært var motstander av flykjøpet.

At SV har endret karakter fra et fredsparti, og at partiet har tonet ned sin NATO-motstand, er helt klart en medvirkende årsak til at vi har liten offentlig debatt om norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Tar vi også med at pressen nesten unisont fremstår som nikkedokker til rådende norsk politikk på disse viktige områdene, blir det vanskelig å vinne fram med andre synspunkter, og dermed en seriøs debatt.

Men det finnes lyspunkter. Mandag 10. og tirsdag 11. oktober ble «Etterretningskonferansen» arrangert i Vadsø. Den har i all hovedsak blitt møtt med taushet av pressen. Unntaket er Friheten, som trykket to av foredragene, og Klassekampen som torsdag 17. november trykket foredraget som oberstløytnant Tormod Heier holdt på konferansen.

Et annet lyspunkt er debattboka «Sikkerhetspolitiske veivalg – skjebnefellesskap med USA og NATO?». Boka er gitt ut av Progressivt Forlag, med Aslak Storaker som redaktør. Tretten bidragsytere har skrevet til sammen ti kapitler, med tillegg av forordet som er skrevet av Storaker. Bakgrunnen for boka er at Regjeringen planlegger å legge fram en stortingsmelding om norsk sikkerhetspolitikk våren 2017. Prosjektet har fått navnet «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk». Det heter videre at «utenriksministeren ønsker å engasjere bredt og samle innspill i fagmiljøene og i befolkningen, og det planlegges en rekke debattmøter rundt om i landet underveis i arbeidet».

De 13 bidragsyterne, Ingeborg Breines, Jakob Børresen, Ingrid Eide, Ivar Gammelmo, Tuva Grimsgaard, Fredrik Heldal, Eystein Kleven, Mette Kongshem, Helge Lurås, Roy Pedersen, Ola Tellesbø, Ola Tunander og Stein Ørnhøi, har sammen med redaktør Aslak Storaker skapt en viktig, og ikke minst kritisk bok til norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I boka diskuteres Norges rolle i NATO som krigsdeltaker i Afghanistan og Libya. FNs rolle diskuteres, og det settes spørsmål ved om ikke Norge som et lite land hadde vært tjent med et styrket FN. Norges forhold til Russland tas selvfølgelig opp, ikke minst i lys av de siste års utvikling i Øst, og NATOS ekspansjon østover. Et annet tema er de store flyktningstrømmene til Europa, som langt på vei er et resultat av Vestens politikk.

Ola Tunander, som tidligere har skrevet boka «Libyenkrigets geopolitik», tar opp norsk godtroenhet, og viser til hvordan USA har vært villig til å ofre millioner av menneskeliv for å fremme landets egeninteresse rundt i verden. Som vi veit møtes dette med full taushet fra de fleste politikere, aviser og tidsskrift. Norsk dobbeltmoral på sitt verste.

Når regjeringen inviterer til debatt, så er det vanskelig å ta det på alvor. Det hadde vært naturlig å invitere til debatt før langtidsplanen for Forsvaret hadde blitt debattert på Stortinget. Erfaring fra utallige saker som er sendt ut på høring, er at det gir et alibi om demokrati og mulighet for påvirkning. I realiteten så er sakene avgjort, det er minimalt som endres, om noe, når sakene er ferdigbehandlet. Det er ingen grunn til å tro det blir annerledes nå.
Like fullt er boka fra Progressivt Forlag viktig. Bidragene kan leses uavhengig av hverandre. Boka er et verdifullt bidrag for økt kompetanse på viktige områder som må få mer fokus fra de av oss som er kritisk til, og ofte veldig uenig i rådende oppfatning.

Gratulerer til Progressivt Forlag og redaktør Aslak Storaker for en viktig bok! Og ikke minst må det rettes en takk til bidragsyterne! Kjøp boka, bruk den som debattbok, og reis debatten i norske medier. Det er helt nødvendig, for ikke å si livsviktig.