«Fattigdomsåret 2010»,

(Bjarne Johansen - nr 22 - 2010) Det blir flere fattige. Ifølge EU er det nå 350 000 fattige i Norge (Spekter NRK1 29. 09. 10), og nær 80 millioner lever under fattigdomsgrensen i EU (Kommunal Rapport). Samtidig sier systempartiene at de prioriterer kampen mot fattigdom.

Gjennom 90-åra opplevde vi en rekke innstrammingstiltak overfor de fattige her i landet. Endringer i velferdsordninger og skattelette for de rikeste førte til enda større klasseskille. Begreper som forskjells-Norge og fattig-Norge ble utbredt («Jakten på den fjerde sektor». Utredning 1999).

Det er gammel sannhet at fattigdom følger kapitalistisk logikk. I 2005 skrev tidsskriftet «Der Spiegel»: En «vellykket kapitalisme er ikke mulig uten massiv fattigdom». Men allerede Adam Smith (1723-1790), Thomas Malthus (1776-1834), David Ricardo (1772-1823) erkjente fattigdom som en «naturnødvendig» konsekvens av markedsliberalismen.

EU er konstruert av og for europeisk storkapital for å utbytte arbeiderklassen på parasittært vis. Jfr. i dag kapitalens massive angrep på arbeidere, studenter og pensjonister over hele Europa. For å maksimere profitten angriper parasittene kontinuerlig de opparbeidede rettigheter.

I Norge har sosialdemokratiet gitt opp kampen mot fattigdom. Der i gården satser man heller på veldedighet og lar utbyttersystemet gå fri.

Istedenfor å erkjenne sosial ekskludering og fattigdom som en konsekvens av markedsliberalismen, konstruerer dagens markedsliberalister og EU heller «Fattigdomsåret 2010» - som en avledningsmanøver.

Med sitt påfunn «Fattigdoms-året 2010» frikjenner EU markedsliberalismen og legger ansvaret på alle oss andre. For formålet med «Fattigdomsåret 2010» er ifølge www.eu-norge.org å «øke kunnskapen i befolkningen om årsaker til fattigdom og sosial eksklusjon, å endre holdningene i befolkningen generelt og aktørene spesielt, og presisere at alle har et ansvar for å inkludere personer som faller utenfor» ... den rødgrønne «regjeringen ønsker å bruke frivillige organisasjoner som arena for deltakelse og inkludering». Engang snakket visstnok sosialdemokratiet om fattigdom skapt av systemet, men det må være lenge siden. Nå er fattigdom noe selvforskyldt, den skyldes mangel på motivasjon hos den enkelte og den enkeltes isolasjon og latskap.