STORSTREIKEN I HELLAS

Titusenvis av arbeidere og ansatte både i privat og offentlig sektor besvarte positivt streikeoppfordringen fra Allarbeidernes militante front (PAME), arbeiderklassens faglige front i Grekenland. PAME arrangerte massedemonstrasjoner i 66 byer over hele landet, og 300 fagforeninger, fagforeningssentre og Industriforbund i både  offentlig og privat sektor vedtok å delta i streiken.

Bearbeidet for Friheten av Svend H. Jacobsen

Streikens suksess var et svar på de anti-folkelige foranstaltningene som den sosialdemokratiske PASOK regjeringen annonserte, med reduksjon i lønninger og pensjoner, og økt pensjonsalder. Arbeiderne viste ryggen til regjeringens oppfordring om samtykke ”for å redde landet” fra krisa. De har vist at Grekenland ikke er i fare for å gå konkurs, og at storkapitalen er ansvarlig for underskuddene og gjelden. Det er storkapitalen som har oppnådd fantastiske profitter både før og under krisa ved å presse penger av arbeiderne og folket, for deretter å plassere byrden av krisa på deres skuldre.

24. februar følger en ny storstreik og mobilisering.

Siden daggry 10. februar sluttet 10 tusenvis av arbeidere og studenter seg til de streikende utenfor fabrikkene og andre arbeidsplasser. Store industrienheter, multinasjonale selskaper, byggeplasser og Grekenlands største havn i Pireus stod stille. Den harde kampen for å forberede streiken, streikevakten, avsløringen av samarbeidet mellom de arbeidsgiverledede kreftene og ”den gule tradeunionismen” som kontrollerer fagforbundene til arbeiderne i privat sektor (GSEE) og i offentlig sektor (ADEDY), har styrket arbeiderklassen i Grekenland.

Det skal også bemerkes at GSEE fortsatte sin streikebrytende taktikk, igangsatte ingen streik, og støttet på denne måten opp om regjeringen. På den annen side oppfordret ADEDY til streik 10. februar og arrangerte en demonstrasjon i sentrum av Athen, om enn med sparsom deltakelse.