1. mai-feiring i Bagdad

Av Per Lothar Lindtner

I en redaksjonsartikkel i «Tareeq Al- Shaab» («Folkets Sti»), sentralavisen til Iraks Kommunistiske Parti heter det at det har v?rt en kamp for a fa slutt pa alle former for utbytting og under- trykking fra den klassen som kontrol- lerer og dominerer verdenssamfunnet. Derfor fokuserer vi pa rollen til arbei- derklassen som pioner for en human sivilisasjon. Fra tidenes morgen til i dag er det de som skaper den materielle rik- dommen som ogsa ma lede samfunnet. 1. mai ble dagen for solidaritet over landegrensene etter streiken i Chicago, 1. mai, 1886. Byens kapitalister brukte politimakt for a forsvare sine interes- ser. De skjot inn i mengden av arbei- dere under streikemotet. Mange ble drept. Streikelederne fikk dodsdom og ble hengt. Til minne om martyrene fra Haymarket i Chicago vedtok 1. Inter- nasjonale at 1. mai skulle v?re kamp- dag for arbeiderklassen over hele klo- den. Det var 14. juli 1889 pa 100-ars- dagen for den store franske revolusjon. Fra 1890 har derfor 1. mai v?rt kamp- dag nr. 1 mot fattigdom, sult, arbeids- loshet og sosial urettferdighet. Kravene om bedre arbeidsmiljo, hoyere lonn, kortere arbeidstid og sosial sikkerhet har fram til i dag v?rt hovedinnholdet over hele kloden pa 1.mai-dagen. I Irak feiret arbeiderne den store da- gen apent forste gang etter 14. juli-re- volusjonen i 1958. Da ble 1. mai gjort til nasjonal fridag. Baghdad husker enna dagen da millioner av irakiske arbeidere og fagorganiserte med IKPs stotte feiret 1. mai 1959. Det ga ekko i landsbyer og distrikter over hele lan- det. Ingenting i Iraks historie kommer opp mot det. For 14. juli 1958 ble dagen feiret il- legalt, pa god avstand fra kongedom- mets overvakere. Da de forste fagfore- ningene oppsto og IKP ble grunnlagt i 1934, ble arbeiderklassen ledende i kampene for bedre okonomiske, so- siale, politiske betingelser. Den offen- sive irakiske arbeiderbevegelsen inn- ledet en ny epoke i landets moderne historie. Den satte milep?ler som skremte diktatoriske og korrupte le- dere, fiender av frihet, demokrati og sosial rettferdighet. IKP bidro til sam- ordning av de patriotiske og demokra- tiske kreftene og gjennom disse bevegelsenes indre dynamikk fikk klas- sekampen en stadig breiere nasjonal og demokratisk form. Under Saddam ble arbeidsfolk utsatt for ulike former for utbytting og un- dertrykking. Gjennom lognkampanjer provde diktaturet a forfalske IKPs mal. Saddams Baath-parti endret fagfor- bund og fagforeninger til passive, «gule» stotteklubber for diktaturets overvaking og etterretning. Etter kri- gen og sammenbruddet for diktaturet 9. april 2003, gjenoppsto fagforenin- ger og andre former for politisk og so- sial aktivitet trass i de kompliserte for- holdene under okkupasjonen. Men den permanente unntakstilstanden, som holdes ved like av den djevelske terroristkampanjen mot Irak og okkupasjonsregimet hindret fra starten av organisering av arbeiderklassen og folket i bredden. I tillegg virket den nye regjeringens innblanding negativt inn pa mulighe- tene for organisering av et irakisk LO med store selvstendige forbund av fag- organiserte. Det gjorde det vanskeli- gere a forsvare arbeidsfolks interesser. For eksempel har regjeringen fram til na vendt det dove oret til kravet om a fa vekk dekret nr. 150 (1987) som ble patvunget oss under Saddams «Revo- lusjon?re kommandorad» og gjorde statsansatte om til regjeringsansatte uten rett til egne fagforeninger.