Om å ta seg til rette i kolonien Gokk: Lovgivere raner kystfolket, og går fri

(20-2016)  Spekulasjonskapitalen dominerer Stortinget, kapitalismen herjer vilt. Vi vet av akkumulering av verdier (kapitalisering) er en uunngåelige konsekvens av den kapitalistiske utbytterlogikk. Og vi vet at allmennretten truer og undergraver utbytting. At Norges Lover (deltakerloven) garanterer det norske folk i fellesskap eierskap til fisken i havet, er dermed «de facto» en lov i strid med det kapitalistiske utbyttersystem. Som konsekvens må den kommunistiske fellesskapstenking (allmennretten) vekk fra praktisk politikk.

Og en endring skjedde radikalt med nyliberale Ludvigsen (H) som fiskeriminister ved roret. Siden har fiskeripolitikken ikke vært styrt av loven og folket (demokratiet), men av kapitalister, og bank- og finansspekulanter. Innbitt forsvarer parasittene systemets eneste logikk: Akkumulering og rivalisering om fiskerettigheter (kapital) er en nødvendig utvikling – kalt monopolisering.

Ludvigsen og Helga Pedersen (Ap) stjal fisken fra kystfolket. Og omgjorde retten til å fiske til en privat eiendomsrett om kjøp og salg av omsettelige kvoter. Og siden har fiskeriministre i rekke og rad fra Høyre, Ap og Frp med tyvtriks og lovbrudd («godt politisk håndverk») videreført og forsterket ranet av kysten.

Fiskekvoter er blitt kasinospill for folk med penger. Vinnerne er kvoteselgere, kvotebaroner og ikke minst finansbusinessen som låner til kvoteoppkjøp og dermed sikrer seg pant i fiskerettigheter.

Sandberg (Frp) delte 1. juni Norge inn i to kvoteområder med Nord Norge som ett kvotemarked. I begynnelsen av august var det allerede solgt seks kvoter fra Finnmark og fem fra Troms. I intervju med NRK (05.09.16) sier fisker Gøran Westvang i Vardø at kvoter kommer til å havne der kapitalen finnes:
«Jeg tror det er fristende, for det er god slump med penger som kommer inn hvis du selger. Hvis du har en båt det er gjeld på, og du ser at du kan kvitte deg med gjelda og ha kapital på bok, er det ganske fristende». Kvoter konsentreres altså på større fiskefartøyer, og kystarbeidsplasser går tapt. Vardø-ordføreren frykter ytterligere fraflytting langs kysten.

«Jeg tror det er fristende, for det er god slump med penger som kommer inn hvis du selger. Hvis du har en båt det er gjeld på, og du ser at du kan kvitte deg med gjelda og ha kapital på bok, er det ganske fristende»
Fisker Gøran Westvang, Vardø

Retten til å eie (eiendomsretten) gjør deg rik. Gjør deg til kapitalist. Og enkelte er vanvittig rike. Søkkrike på å eie. Kapitalisten eier fossefall, asylmottak, kunnskapsproduksjon og velferdstjenester. I EU er «den frie bonden» i ferd med å forsvinne, og erstattet med underbetalte landarbeidere på slavekontrakter for transnasjonal landbruks-business, som har kjøpt seg opp og eier enorme jordbruksbruksland, og kjøtt- og melkekvoter.

Og i Norge er kystfiskeren i ferd med å forsvinne. Retten til å fiske er overtatt av børsselskaper (finansspekulanter), og folketallet i typiske fiskeriavhengige kystkommuner har sunket betydelig. I Måsøy f.eks. sank folketallet med 16,4 prosent i tidsrommet 2001-2011. Antall fiskebåter og heltidsfiskere er halvert siden 2000. Altså en klar sammenheng mellom frastjålne kvoterettigheter og nedgang i folketallet.

I 2007 var professor Torbjørn Trondsen ved Norges Fiskerihøyskole svært skuffet over fiskeriminister Helga Pedersen (Ap). Uten politisk begrunnelse påsto ministeren at det var økonomisk nødvendig «å innføre omsettelige kvoter for fiskefartøy mellom 11 og 15 meter». Trondsen beregnet en akselerert sentralisering med «omsettelige kvoter», og at kontrollen over norske fiskekvoter ville flyttes fra kystbefolkningen til finanskapitalen.

Omlag 600 arbeidsplasser i nordnorske kystsamfunn vil forsvinne fra kystfisket konkluderte Trondsen, og begrunnet det slik: Ved tilnærmet full strukturering i fartøygruppen mellom 11 og 15 meter vil 300 båter - med i snitt to ansatte per båt - forsvinne ut av fisket (FriFagbevegelse 24.04.07). I et leserinnlegg i Nordlys i går (09.09.16) sier Trondsen at han visstnok var vel optimistisk i 2007:

«Fiskeridirektoratets statistikk viser at nedgangen ble på 430 fartøyer i Nord Norge og 510 på landsbasis. Dette tilsvarer at nærmere hver fjerde kystfiskebåt med kvoter er forsvunnet i Nord Norge». Videre skriver Trondsen: «Innføringen av omsettelige kvoter har bidratt sterkt til at antall arbeidsplasser i fisket er redusert med en femtedel i perioden 2007-2015, til sammen nærmere 1500 i Nord Norge og 3000 på landsbasis. Taperne er særlig de mange kystbygder hvor fiskerettighetene er solgt ut». Et ukjent antall milliarder av kroner (fiskerettigheter) er ulovlig hentet ut av kystsamfunnene. Kroner for lokal utvikling, verdiskaping og arbeidsplasser både i fiskeindustri og kystflåte blir aksjeutbytte for en finansbusiness som spekulerer i krig og helvete på jord. Og medskyldige er Svein Ludvigsen (H), Helga Pedersen (Ap), Lisbeth Berg Hansen (Ap), Elisabeth Aspaker (H) og Per Sandberg (Frp). Spekulanter investerer sine overskudd i virksomheter der utbyttet er størst, og for tiden er krigsprofitt en svært lukrativ geskjeft.

En tidligere gratis rettighet er omgjort til en vare (eiendom) på et spekulativt kapitalistisk marked. Vanlige mennesker («folk flest») har ikke sjans i havet til å hevde sin rett de er garanterte iht. deltakerloven. Vi kan frykte at private transnasjonale monopoler (f.eks. med enerett til fiskerettigheter) tar kontroll over nasjonalstater (jfr. ISDS i den hemmelige, og midlertidig avblåste TTIP-avtalen), og vipps så har et russisk oligarki eller gangsterveldet på Wall Street full kontroll over hver eneste fisk i havet utenfor Nord-Norge.

Så lenge kapitalismen rår vil «allemannsretten» være privatisert i kapitalens eie. Kapitalister kontrollerer aksen Høyre-Ap-Frp, og med en lojal fiskeriforvaltning på slep, har kapitalen frekt og freidig tatt kontroll i vårt felles fiskefat. Loven gjelder ulikt for Kong Salomo Stortråler og Jørgen Sjark.