Mangel på organisert gruppetilhørighet

Av Birgir Skj?ret

Vi skal ikke klage, fordi de sulter og lider den storste nod rundt om i verden ellers. Er det noen som lider nod i Norge er det enten deres egen skyld eller de som kommer hit til landet for a ta del i, og etter manges mening, snylte pa var velstand. Dermed luk- ker vi oynene for de bolig- lose og de som hele tiden har v?rt uten fast arbeid og inn- flytelse i samfunnet. Dette, mens vi samtidig godtar at de aller rikeste oker sin formue med hurtigtogs- fart. Selv i denne rodgronne perioden hvor Kristin Halv- orsen proklamerte et stort loft for fattig-Norge i begynnel- sen av perioden. Den «gene- rose» bevilgningen var etter et raskt regnestykke en seks- tende del av det de ti rikeste hadde okt sin formue med det samme aret. Det er et merkelig fenomen at de som intet har, heller ikke er villige til a ga ut og proklamere sin egen fattig- dom. Det er pa en mate flaut a ikke v?re blant de vellyk- kede, og derfor innfinner de fleste seg med sin situasjon i ensomhet, mens mange av de unge tar til seg samfunnstoppe- nes karriere og tror at de selv har samme mulighetene bare de star pa nok. De har ikke opp- fattet annet enn at at alle som vil noe kan ta et stort stykke av blotkaka i det uendelige. De som likevel tar til orde for mer likhet og rettferdig forde- ling, blir fort stemplet som misunnelige. De som befinner seg nederst pa stigen har ikke bare mistet det okonomiske stapunktet, men ogsa retten til a uttale seg.