Også en tragisk merkedag

Den 11. september 2013 var det 40 år siden det blodige militærkuppet i Chile. Generalen og fasisten Augusto Pinochet foretok, med klar støtte av USA, den 11. september 1973 et av Sør Amerikas mest brutale militærkupp gjennom historien og styrtet den folkevalgte regjeringen. En regjering som rakk å utrette mye positivt for landets fattige i de knappe 3 årene den fikk beholde makten. Den 4. september 1970 vant Unidad Popular, UP (Folkefronten) presidentvalget med 36,4 % av stemmene mot en splittet høyrefløy. Folkefronten var en koalisjon bestående av seks forskjellige venstrefløypartier med sosialisten Salvador Allende som presidentkandidat.

Allendes regjering startet umiddelbart med bygging av 100 000 rimelige boliger til landets mange hjemløse og innførte en gratis nasjonal helsehjelp, samt satte i gang en stor og omfattende alfabetiseringskampanje. 1,8 millioner barn fikk hver dag tildelt gratis frokost og 680 000 barn fikk gratis middagsmat. Alle barn under 15 år fikk en halv liter gratis melk daglig. Og de positive resultatene av disse tiltakene var at barnedødeligheten falt med omkring 20 %. Arbeidsløsheten i landet falt i løpet av de tre årene fra 8,3 % til 3,8 % og lønningene steg i samme periode med ca.34 %. Industriproduksjonen steg med 12 % og inflasjonsraten gikk tilbake fra 34,9 til 22 %. Men alle sosiale tiltak som var innført satte general Pinochet en rask stopper for da han overtok med sine militære kuppmakere. Samtlige partier fra midten og alle venstreorganiserte bevegelser i landet ble øyeblikkelig forbudt.

Pinochet og USAs uttalte mål med kuppet var fullstendig å utslette alle av venstrefløyens partier og organisasjoner. Ca. 60 – 70 000 venstreorienterte chilenere ble henrettet eller døde under tortur og umenneskelig internering. Mange tusen chilenere flyktet til utlandet eller forsvant. Folkets valgte president Allende mistet livet under forsvar av nasjonalkongressen og presidentpalasset som ble stormet av general Pinochets soldater og bombet av kuppmakernes fly. Dagens 40 års markering av denne store nasjonale tragedien blir nå markert over hele verden som en av de største og mest brutale militære overgrep av soldater i sin egen nasjon. Et overgrep som aldri ville ha skjedd i Chile uten USAs diktat og sterke medvirkning!

Ikke bare la Richard Nixon grunnlaget for revolusjonen med å si: La økonomien deres skrike! men Chile ble også en liberal lekestue for Reagan-ittene og Thatcher-ittenes favoritt økonom Milton Friedman. Stortstilt privatisering av nasjonale selskaper og jordeiendommer rammet Chile. Arbeidskraft ble utnyttet maksimalt: Mest mulig arbeid, minst mulig pris. Landet ble ruinert av arbeidsløshet, inflasjon og sosial nød.

Pinochets regime ble sakte avviklet via internasjonalt press og rop om menneskerettigheter og demokrati. I 1990 gikk Pinochet av som president, men fortsatt som sjef for hæren frem til 1998, etter dette forble han «Senator på livstid» noe som skulle sikre ham immunitet. I 1998 ble han arrestert i Storbritannia, men senere satt fri av helsemessige årsaker. Pinochet returnerte til Chile i 2000 og var en sentral del i rettsoppgjøret med regimet. Selv om han på sin 91-årsdag skrev: Jeg påtar meg all politisk ansvar for alt som har blitt gjort», døde han to dager senere 10. desember 2006 uten å ha blitt dømt for noen av sine kriminelle handlinger. Lenge leve rettferdigheten!