Slår ring om UNN

En underskriftsaksjon mot å nedlegge pasienttilbud på UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge) har fått stor oppslutning. En rekke organisasjoner og fagforeninger står bak aksjonen som oppfordrer UNN-styret om å ta til fornuft. Den 20. mars aksjonerte aksjonen foran hovedinngangen i Tromsø og hadde underskriftsprotokoll i foajeen fram til 1. April.

STYRET SITT VEDTAK er uakseptabelt ettersom sykehuset allerede har mange korridorpasienter, understreker aksjonen. Fagfolk og UNN-aksjonen frykter at ventelistene bare øker og at enda flere pasienter og pårørende vil oppleve at nødvendige operasjoner blir utsatt som følge av kapasitetsproblem.

AKSJONEN KOM SOM svar på UNN-styret sitt vedtak i februar om å avvikle 37 sengeplasser fra 1. april til tross for sterke advarsler fra fagfolk. Videre vedtok styret fra 1. juli å legge ned 10 spesialiserte behandlingsplasser ved psykiatrisk avdeling på Åsgård. Fagfolk advarer også her sterkt mot at vedtaket kan bety at psykiatriske pasienter mister livet.

NESTLEDER KRISTINE LARSEN i LO Tromsø koordinerer aksjonen. Hun er kjempefornøyd med responsen. Folk har skrevet under på nettet og vi har samlet en masse underskrifter, sier hun til Friheten.

- VI VIL søke dialog med sykehusledelsen og aksjonen planlegger samlet å overlevere underskriftene under full mediedekning. Forhåpentligvis første uka i mai. Vi vil evaluere aksjonen og stake ut veien videre. For kampen er ikke over. Vi vil søke samarbeid med helsetjenesteaksjonen (http://helsetjenesteaksjonen.no/).

MEN UNN-STYRET HAR gjort sitt vedtak. Omorganiseringen er i full gang. Vil slike aksjoner hjelpe noe som helst?

- FOLKELIG PRESS er viktig, understreker Larsen. En slik aksjon er ytterst positiv for befolkningen og viktig for de ansatte. At helseministeren var her for tre uker siden og møtte tillitsvalgte på UNN viser at aksjonen har nådd den helsepolitiske ledelse i Oslo. Omorganiseringer ødelegger hverdagen for de ansatte. De gruer seg og har ondt i magen.

Å FLYTTE TRETTISJU sykehussenger til sykehotellet er en dramatisk reduksjon i tilbudet til den nordnorske befolkning. Syke blir mer overlatt til seg selv med sine bekymringer, og vi må se reduksjonen i sammenheng med at pasientene nå sendes ut tidligere til kommunene, avslutter en engasjert Kristine Larsen.