Har bevæpning av norsk politi vært: Et skudd i blinde?

■ Politidirektoratet bestemte den 28. januar at politiet ikke lengre skal ha våpen på kroppen. Den midlertidige bevæpningen begynte i november 2014.

Petter K. Sandvik

– Politidirektoratets samlede faglige vurdering er at det ikke er grunnlag for å fortsette den midlertidige bevæpningen.
Det forklarer politidirektør Odd Reidar Humlegård ifølge NTB, som skriver at Politidirektoratet fastslår at trusselnivået i Norge har sunket.
– Regjeringen er i ferd med å sette ned et utvalg som skal vurdere den fremtidige bevæpningsmodellen for politiet, sier justisminister Anders Anundsen (Frp) til NTB.

Vådeskudd har skapt mye debatt
5. november kunne NRK fortelle at det i 2015 var avfyrt 23 vådeskudd fra politiet. I årene før har antall vådeskudd ligget på mellom to og ni årlig. Blant uhellene i 2015 er skudd i forbindelse med puss og vedlikehold av våpen, og ved lading.
Fagforeninga til politiet krever generell bevæpning, da de mener trusselen mot politiet fortsatt er høy nok til ekstra bevæpning.

Usikkert om Norge er blitt tryggere
Professor ved Politihøyskolen, Johannes Knutsson, har deltatt aktivt i debatten rundt bevæpningen. Han er usikker på hvorvidt Norge egentlig er blitt noe tryggere.
– Det har skjedd påtakelige forandringer i verden, men jeg tilhører uansett dem som har vanskelig for å se at det skal innebære noen reell bedre beskyttelse at politiet har skytevåpenet på hoften, framfor lagret i kjøretøyet. I de angrepene som har skjedd, og som har rammet politi, har ikke bevæpning gjort noe forskjell, sier Knutsson.
Han er glad for at den midlertidige bevæpningen nå avsluttes.

Hva er erfaringene?
Etter at Justisminister Anundsen innførte midlertidige bevæpning i fjor høst, har 9 000 politifolk patruljert gatene med en kule i kammeret.
Politidirektoratet viser at norsk politi avfyrer våpen langt sjeldnere enn sine skandinaviske kollegaer som har generell bevæpning. I fjor ble det løsnet skudd tre ganger her i landet, mot 30 i Sverige. Også i Danmark avfyrer politiet våpenet langt flere ganger. I Norge har vi allerede sett en urovekkende tendens som ligner, men da med vådeskudd. 16 vådeskudd i 2015. Dette er nær en fordobling fra 2014, hvor det ble avfyrt ni skudd totalt. Forkjempere av generell bevæpning argumenterer med at dette kan hindre terror. Men, bevæpning gjør ingenting med utfordringene tilknyttet radikalisering av unge nordmenn, som ifølge PST utgjør den største terrortrusselen i dag. Thomas Hegghammer, Norges fremste terrorforsker, har sagt at «vår beste beskyttelse mot terror er ikke pistolen, men god etterretning». Treffsikre tiltak mot terror handler dessuten også om dialogarbeid og langsiktige prosjekter som kan styrke de unges tilhørighet til det norske fellesskapet.
- Jeg mener det er en verdi i seg selv å ha et ubevæpnet politi, sier avgått politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, til Dagbladet.