«Sunt med nådeløse markedskrefter»

■ Rattsø-, Tveterås- og nå Hjelmengutvalget. Akademisk tunge utvalg jobber på oppdrag for storkapitalen. Hjelmengutvalget, eller «markedsbalanseringsutvalget», overrakte i juni sin rapport til landbruks- og matminister Listhaug.

«Viktig for meg er å få til økt konkurranse», sier Listhaug i en kommentar til Bondebladet (02.07.15). Utvalgsflertallet vil riktignok beholde markedsregulering, men med alternative reguleringsmekanismer.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes mener utvalget vil fjerne en helt sentral bærebjelke i landbrukspolitikken. Markedsreguleringen er, sammen med tollvernet og jordbruksoppgjøret, selve grunnfjellet i norsk landbrukspolitikk, sier han.

Samvirkestyrt markedsregulering er kanskje et av de viktigste grunnlagene for at vi har landbruk i hele landet, et mangfold med små og store bruk, og at vi de siste 10-15 åra har fått et mangfold med småskala foredling, understreker Bartnes.

Selv om utvalget konkluderer med at dagens markedsregulering fungerer etter intensjonen, foreslår det å endre ordningen. Tre av utvalgets medlemmer skriver til og med at «en full avvikling vil være det beste for samfunnet og særlig forbrukerne». Blant dem er jusprofessor og utvalgsleder Erling Hjelmeng.

Samtidig må forbrukeren være forberedt på større prissvingninger med det markedsbaserte alternativ, sier han. Også bondens inntekt vil variere mer gjennom året, og mest sannsynligvis gå ned. Men det er bare sunt, fordi produsenter har ikke godt av å leve i et beskyttet regime som dagens markedsregulering, konkluderer professoren.

Bondelagslederen kaller Hjelmeng-alternativet et avviklingsalternativ.
«Alternativet vil føre til ytterligere maktkonsentrasjon mot sluttleddet i verdikjeden. Det vil over tid virke sentraliserende på norsk landbruk, og svekke investeringslysten, spesielt i det landbruket som ligger et stykke unna de sentrale områdene. Samvirkets rolle skal opphøre umiddelbart.

Prisforhandlingene i jordbruksavtalen avvikles. Mottaksplikten begrenses betydelig. Helheten i alternativet vil ha dramatiske konsekvenser for bonden. Det vil ødelegge en av de viktigste stolpene i landbrukspolitikken, og vil over tid føre til avvikling av jordbruket i utkantene», sier Bartnes til Bondebladet (02.07.15).
Kronargumentet for «økt konkurranse» er at konkurranse tjener forbrukeren: Deg og meg og bestemor og hele ungeflokken og de andre kjente. La oss erkjenne at konkurransens eneste mål er å øke differansen i pris på produksjon og salgspris til forbruker, slik at dagligvarebaroner kan konsentrere sin makt og maksimere profitt.

Utvalget er sammensatt av folk som Listhaug vet er kritiske til samvirke og hele den norske landbruksmodellen. Det er grunn til å spørre hvorfor utvalget vil endre dagens ordning, ettersom utvalget konkluderer med at dagens ordning med samvirkebasert markedsregulering og mottaksplikt løser formålet på en god måte.

Hjelmengutvalget ønsker åpenbart å legge til rette for dagligvarebaroner, slik Tveteråsutvalget applauderer kvotebaroner og Rattsøutvalget omsorgsbaroner (Adolfsen-brødrene i Norlandia Care Group). Utvalgets nådeløse markedskrefter og en mottaksplikt på anbud vil tjene nyaristokratiet Norge med økte forskjeller mellom fattig og rik.
Utvalget har kommet med tre forslag på bordet. Stortinget vil ha det avgjørende ordet ettersom Omsetningsloven må endres. I mellomtiden skal rapporten på høring.