Vil tvangssammenslå Troms og Finnmark: Stortinget («de folkevalgte») mot folket!

«Geriljaleder» Torill Olsen i «For Finnmark» raser mot Stortinget. Hun raser mot at regjeringen vil tvangssammenslå Troms og Finnmark. Vi må få en slutt på overgrep og ran fra Oslo-eliten, sier hun. Vi finnmarkinger blir behandlet som leilendinger. Storkarene «sørpå» stikker av med overskuddet.

Solberg-regjeringen lokker nemlig finnmarkingene med «knapper og glansbilder» (statlige oppgaver) dersom de oppgir folkestyret og overlater Finnmark («kolonien») til «sentrum-aksen» Tromsø-Oslo.
Av «statlige oppgaver» tenker regjeringen seg «en regional utvikling» av innovasjon, integrering, fiskehavner, drosjeløyver, kystskogbruk, vern av matjord og diverse andre «regionale oppgaver» (1).
Spesielt for Troms og Finnmark lover regjeringen «den nye regionen» et «større ansvar og en mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av nordområdepolitikken».

At regjeringen lover Finnmark «nye regionale oppgaver» frister ikke finnmarkingene: Vi finnmarkinger er ikke hørt, er deres kontante svar.
Selvsagt er vi finnmarkinger klare for nye oppgaver. Vi vil eie og forvalte fisken i havet utafor oss. Vi vil produsere og tjene penger. Vi vil styre i eget hus, men nekter å underordne oss og be kolonimakten «sørpå» om almisser.
Finnmarksopprøret mot sentralmakten er nå organisert i Brønnøysund-registrerte «For Finnmark». Av «smaakaarsfolkets avis» Nordlys i «storbyen» Tromsø er organisasjonen kalt en Vadsø-gerilja mot et «lovlig fattet stortingsvedtak».
Utskjelling og mobbing biter imidlertid ikke på «geriljaen» som nylig fikk «Troms-aksjonen mot tvangssammenslåing» med på laget.

Aksjonen arrangerte fredag 5. oktober et fagseminar i kommunestyresalen i Tromsø og dagen etter et agitasjonsmøte på Stortorget i byen med Friheten tilstede begge dager.
Solberg-regjeringen vil fremstå «handlekraftig» ved å påtvinge finnmarkingene en «demokratireform». Regjeringen bryr seg katta i om 87 % i Finnmark (folkeavstemming) og 79 % i Troms (meningsmåling) er mot tvangssammenslåing. Den overkjører arrogant folkemeningen.

Ja hva er nå denne reformen godt for, eller: qui bono; hvem tjener på den? La oss se reformen i et klasseperspektiv:
Stortinget har åpnet Norge på vidt gap for «det frie marked» og «utbytting» av arbeiderklassen (jfr. EØS). En stadig mektigere eiendomsklasse (den private finanselite) henter ut enorme gevinster på å tyne arbeidsfolk.
Vi vet allerede at en spekulativ finanskapital ruler verden. Det opplyste finansguru Warren Buffet (en av verdens rikeste menn) oss om allerede i 2007: Det foregår en klassekrig, og den vil vi vinne, sa han.
Og finanskapitalens politiske agenter på Stortinget påtvinger oss nå en reform som vi bare skal godta uten å kny. Åpenbart skal regionreformen (en avdemokratisering av Norge) gjøre det enklere for omsorgsadelen og helsebaroniene å privatisere offentlige tjenester.

Nils Aarsæther, professor emeritus i samfunnsplanlegging ved UiT, oppsummerte de siste forskningsresultater på området «sammenslåing versus samarbeid»: Gir sammenslåing bedre tjenester og hva med demokratiet?
På en stor konferanse i Hamburg i august i år med over 3000 fagfolk var konklusjonen entydig: Sammenslåing har ingenting å hente økonomisk eller på tjenestekvalitet, men demokratiet svekkes.
Så kofør i alle dagar er det eit vedvarande press på sammenslåingar, spurte Aarsæther. Vi får ikkje andre svar enn dei «simplistiske», svarte han. Vi trur det går betre (men veit innerst inne at det ikkje går den vegen).
Aarsæther tenkte at bakgrunnen for sammenslåing er å lette innføring av private tjenester, men «forskere tør ikke bevege seg inn på dette området», sa han.

Kamerat Kolbjørn Schanche repliserte at vi kontinuerlig må ha en diskusjon gående om hva et fungerende demokrati er. Han minnet om at Hitler var folkevalgt da han gikk i gang med å overkjøre demokratiet.
Vi forstår ikke vitsen med reformen, men blir bedt om å underordne oss den. For regjeringen kaller den jo en «demokratireform», sa Schanche.
Hermann Hansen i Gjenreis Kystnorge spurte: Hva er demokrati? Et aktivt folkestyre betyr en underskog av interesseorganisasjoner (demokratiske foreninger), og det er helt avgjørende for demokratiet at disse fungerer.

Les mer i Friheten.