Ære deg kamerat, Karl Marx 200 år

Vi hyller deg kamerat. Aktivist og filosof. Arbeiderklassens frigjøringsleder. Vi observerer en ny æra for deg. Du er pop-ikon på t-skjorter og krus. Du er til salgs som sparegris og glansbilde. I Tyskland er du avbildet på kredittkort. Og bokhandlere registrerer betydelig økt interesse for dine skrifter.

Vi hører at president i EU-kommisjonen Jean-Claude Junker vil åpne en serie med Marx-utstillinger i Trier - byen i Preussen der du Karl Marx ble født 5. mai 1818 - for 200 år siden.
Pussig når EU-parlamentet i 2009 vedtok å innføre 23. august som minnedag («European Day of Remembrance») til ofrene for kommunistiske regimer. I fjor i 2017 ble minnedagen organisert i Tallin av Estlands presidentskap i EU. På møtet deltok blant andre den kjente antikommunist og historieforfalsker Göran Lindblad.

I sitt innlegg understreket Lindblad at «kommunist-ideologi i seg selv er ond, og ikke noe som gikk galt da den ble implementert». «Både teksten i Hitlers ‘Mein Kampf’ og Karl Marx inkluderer det, ideen å bruke terror for å holde diktaturet ved makten».
Tenk det Marx, du som kjemper for arbeiderklassens frigjøring, blir av EU likestilt med Hitler, han som forfulgte arbeiderklassen med nazismens brutale metoder. Er EU noe bedre?
I 2006 erklærte finansbaron Warren Buffet arbeiderklassen krig: «... det foregår en klassekrig, all right, men det er min klasse, den rike, som fører krigen og vi vil vinne», sa han. Som svar på krigserklæringen tviholder sosialdemokratiet og fagforeninger ennå på samarbeidslinjen («vi er i samme båt»).

Vi i NKP er kategoriske motstandere av klassekompromisset. NKP kjemper for at arbeiderklassen igjen setter klassekampen på dagsorden og blir en revolusjonær kraft for sosialismen-kommunismen. Derfor trenger vi Karl Marx.
Tragisk nok svikter venstresiden både Marx, arbeiderklassen og kommunismen. Ta EØS, sosial dumping, bemanningsbyrå, arbeidslivskriminalitet, flexicurity osv., en bekreftelse på svik.
Venstresiden hører ikke hjemme i arbeiderklassen når den velger å støtte seg på den moderne sosiologiens klassikere franskmannen Pierre Bourdieu og hans bruk av begrepene kulturell og økonomisk kapital: De med mest ressurser har størst sjanse til å vinne (FriFagbevegelse 13.04.18).

Hvor er klassebevisstheten? Solidariteten? Det internasjonale engasjement? Har venstresiden glemt Marx? Glemt politisk økonomi? Glemt marxistisk metode (marxismen)?
Glemt uunnværlige begrep i arbeiderklassens kamp for politisk, økonomisk og sosial frigjøring: Arbeidskraft, konstant og variabel kapital, overskuddsverdi (merverdi), fallende profittrate, utbytting, varenes fetisjisme, fremmedgjøring, produksjonens reservehær av arbeidere?

Omkring 1990 ble kommunismen (Marx) erklært «stein dau» av en småborgerlig dresskledd venstreside. «End of History» (kapitalismens endelige seier) endte forventet i en klassisk kapitalistisk overproduksjonskrise; «finanskrisen 2008».
Marx gjenoppsto, men det er The Economists og Financial Times som i dag analyserer Marx i positive ordelag («Marx hadde rett»), mens venstresiden betrakter Marx med mistenksomhet og motvilje, ja til og med forakt.
Venstresiden har erstattet klassebevissthet med «søken etter identitet». Overordnet «klassen» (økonomi, arbeid, helse, utdanning, urett osv.) forenes nå borgerskap og venstreside i diskusjon om «sosiale kategorier» (etnisitet, religion og kjønn).
Altså kvinnefrigjøring er en reise for borgerlig karriere og status (klassereise), og ingen klassekamp? Og venstresiden ser i «krigen mot terrorisme» «Clash of Civilization», ikke et imperialistisk prosjekt?
I sin historieforståelse utarbeidet Marx klasseteorien, og Lenin geniforklarte Marx for «... logisk å slutte fra den kunnskap verdenshistorien lærer og til å anvende denne kunnskapen konsistent. Slutningen han gjorde er doktrinen om klassekamp».

Les resten i Friheten!