Sjefen er b�rekraftig!

I Friheten nr. 41 kommenterer signaturen TVI min ytring i Friheten nr. 40 og konkluderer med at amerikanske sm�brukere muligens trenger et bilde av meg p� veggen. Jeg vil heller anbefale et bilde av Moder Jord som de kan kaste et blikk p�, f�r de g�r ut for � kj�re dit de pleier � kj�re (til kj�pesenteret.)

Av Knut Caspari

TVI hevder at mange amerikanske og norske b�nder har troen p� seg selv, men opplever allikevel � bli offer for et system som driver dem vekk fra jorda. Stemmer n� dette? Norske b�nder har en tendens til � skrike opp mot �systemet� og �markedskreftene�, men den dagen de skal kj�pe en ny traktor, er det stilt. En av mine naboer har ikke bare �n traktor, men tre! Og avkastning p� sm�bruket tilsvarer et �rsverk. Ikke rart at �konomien er skral, n�r b�ndene stifter bekjentskap med herr Gjeld. Deltar en i spillet ved � kj�pe st�rre og st�rre traktorer, b�r en ogs� t�le at pengemakta skrur opp varmen.

F�r eller siden b�r jordklodens sm�brukerne vurdere hva de kan vinne ved � delta i storkapitalens lekegrind. S�rlig n�r de store selskapene gjerne endrer spilleregelene mens spillet p�g�r. Det er n� en gang slik at s� lenge sm�brukerne lar seg forf�re av markedskreftene ved � v�re lydige forbrukere av varer de selv kunne ha produsert p� g�rden, vil �systemet� vinne. Hver gang.

� f� troen p� seg selv handler om � kutte b�ndene til storindustrien eller sagt med andre ord: kaste herr Gjeld p� d�ra s� fort som mulig. Da kan en leve av sm�bruket slik forfedrene har gjort siden tidens morgen. Her vil enkelte hevde at det ogs� var n�d og slit, men driver en allsidig og foredler matvarene selv, vil sm�brukerne overleve uten � slite seg ut. Selvf�lgelig er det vanskelig � st� imot presset om � skaffe seg biler, kapitalvarer og ISDN. Men prisen vi betaler for slike varer er: en urettferdig verden, milj�katastrofer og krig. Er ikke dette en h�y pris � betale?

Bilen et onde - ikke gode!

Hvis bilen er et gode, hvorfor har kollektivtilbudet blitt forverret i takt med bilismens framgang? Dette b�r sm�b�nder tenke p�. Muligens finner de ut at systemet er �bilen� og den som kj�rer �systemet�, er dem selv. Etter at b�ndene ble selvstendige n�ringsdrivende, har samholdstanken smuldret opp. Her i Sogn har vi et utmerket safteri (Balholm) som lager juice av lokalprodusert frukt. Hvis samvirketanken hadde v�rt til stede, ville sogninger kj�pt juice fra Balholm, men nei. De kj�per heller billig og smaksl�s juice fra Oslo. (Nora lager saft med konsentrat fra fruktplantasjer p� den andre siden av jordkloden). Et annet eksempel er geitost. I min hjemkommune, Aurland, finnes det flere produsenter av ekte geitost, men n�r aurlendinger kj�per geitost, ender Tines smaksn�ytrale produkter i handlekurven. En skulle nesten tro at b�ndene her i Aurland helst s� at de var alene om � v�re b�nder.

Fra sentralt hold sier de store bondeorganisasjonene at utviklingen g�r for fort og i feil retning, men de nevner ikke med et ord at b�ndene selv b�rer ved til b�let. Den dagen b�ndene her i Aurland f�r troen p� seg selv, vil de kvitte seg med bilen, spise geitost som faktisk smaker som geitost og h�ste av naturen. (Ikke drive rovdrift.)

Cuba er �det lovede land�

Jeg er enig med TVI at Cuba har f�tt til mye positivt og da s�rlig innen jordbruk, helse- og skolesektoren. Men hvorfor har Cuba kommet s� langt, mens andre land ser ut til mer eller mindre ha g�tt til grunne? �rsaken ligger selvf�lgelig i USAs blokade av Cuba. Denne blokaden bidrar til at brigadister fra fjern og n�r, �rlig ankommer Cuba i hopetall for � gj�re en innsats. (Hvorfor reiser ikke brigadistene til slumomr�dene i Brasil der n�den er st�rre?) Det � ha en stormakt til fiende medvirker til at cubanerne st�r rakrygget. (Muligens med unntak av n�r de st�r b�yd over amerikaneren med pussefilla!) N�r folk blir trengt opp i et hj�rnet ser en selvf�lgelig etter utveier og cubanere har oppdaget at samhold er tingen, og bra er det.

Men n�r TVI sp�r hvorfor det er s� vanskelig for �sultne og halvsultne mennesker i Rios og Limas slum � gj�re det som Havana-boerne gj�r?�, har TVI oversett noen fakta. Hvem er egentlig systemet? Jo, det er oss i Vesten! Hver gang vi forbruker varer produsert av lavtl�nte arbeidere, er vi en del av �systemet� som lar tusenvis d� av sult hver dag. Dessuten har mange fattige �fulltidsjobber� som tiggere, og tiggere kan ikke se velstelte ut om de �nsker penger. Og hvem gir dem penger? Joda, det er i stor grad turister. Kan vi egentlig kreve at de fattige i slummen gj�r som vi sier n�r vi ikke gj�r det selv? (Alle er jo �for� milj�vern, rettferdig handel osv.) S� lenge vi drikker kaffe, vil de fattige i Brasil jobbe i kaffeplantasjene og bli �undertrykt� av oss. Verre er det ikke. Den dagen kaffeplantasjene ikke f�r solgt kaffen sin, g�r de konkurs. P� sikt vil sm�b�ndene kunne ta jorda tilbake og produsere mat til seg og sine.

Dette er snuoperasjon som vil ta lang tid og i mange �ynes er naiv, men ikke mindre viktig av den grunn. Vi i Vesten m� ta v�rt ansvar bevisst og bli sj�lforsynte. F�rst da vil vi frigi lenkene som binder jordklodens fattige til fabrikkene og plantasjene. Hvorvidt Che, Lenin eller jeg henger p� veggen er av mindre betydning.