Selvmotsigelser p� rekke og rad

I Friheten nr. 33 skrev signaturen TVI en positiv petit om tidsskriftet Sj�lberger'n, men avsluttet med � skrive f�lgende: "Det finnes alts� et eksempel p� et heilt samfunn drives alternativt. Det samfunnet kaller seg sosialistisk. Amerikanske og canadiske sm�b�nder reiser dit og hyller sjefen. Det b�r kanskje folka rundt Sj�lberger'n merke seg?" Siden jeg skriver for Sj�lberger'n ble jeg fristet til � komme med en tilbakemelding.

Av Knut Caspari

Det alternative samfunnet TVI referer til er selvf�lgelig Cuba. Historien til Cuba er vel kjent for de fleste av Frihetens lesere, men jeg nevner det en gang til: Etter at Cuba mistet de gode handelsforbindelsene i dragsuget med Sovjetunionens fall, p� slutten av 1980-tallet, har mange kubanere opplevd trangere k�r. Derfor begynte byfolk i Havanna � dyrke gr�nnsaker hjemme i hagen og i dag dekker "hobbyb�nder" i storbyene n�r halvparten av Cubas totale matproduksjon. Dette er selvf�lgelig en imponerende bragd, som b�r gjentas i andre byer verden over. Av en eller annen grunn tror TVI at �rsaken til at byfolk dyrker gr�nnsaker er fordi de er stolte kommunister, mens realiteten er at de er sultne kommunister. USAs blokade av Cuba har "tvunget" kubanerne (is�r byfolk) til � bli mer sj�lstendige. Hvor mange byfolk ville ha nedverdiget" seg til � f� m�kk p� henda - om ikke n�den tvang dem til det? Dette faktum reiser f�lgende sp�rsm�l: Hvor unik hadde Cuba v�rt om blokaden ikke fantes?

Hvem er "sjefen"?

N�r TVI beretter om utenlandske b�nder som reiser til Cuba for � hylle "sjefen" mener vedkommende Fidel Castro. Men hvor mange millioner munner har Castro egenhendig mettet? Det er en stygg uvane � tro at folk m� ledes av enkeltpersoner eller organisasjoner for at de skal v�re produktive. Det er summen av enkeltmenneskene som skaper verdiene, men samtidig har de f�rreste tro p� seg selv. Derfor f�ler de trygghet i samle seg bak en sterk leder. Den dagen folk flest f�r troen p� seg selv, vil v�re dagen vi har en jordklode i balanse. Dekker folk sine egne behov ved � bli sj�lforsynte, vil behovet for pengetransaksjoner, varetransport, v�penproduksjon, biler osv forsvinne.
Men hvis Castro ikke er "sjefen" hvem er det da? "Naturen" selvf�lgelig. Naturen gir oss mat, varme og alt annet vi trenger for � overleve. De varene vi ikke trenger: TV-er, hvitevarer, kapitalvarer, atomkraft osv er alle menneskeskapte. �nsker vi � hylle "sjefen" (framfor Mammon) m� vi leve naturlig. I Norge kan vi gj�re dette ved � kvitte oss med Norsk Hydro, Statoil, v�penfabrikkene og andre selskaper som p� sikt �delegger "sjefen". (Vi har kun �n sjef!) N� vil muligens noen innvende at det kan bli litt vrient � kvitte seg med de som mobber sjefen, men Norsk Hydro og Statoil er begge avhengige av meg og deg. Slutter vi � kj�re bil, dyrker v�r egen mat uten kunstgj�dsel og unng�r plast (plast kommer fra olje), vil de milj�fiendtlige selskapene en etter en forsvinne. Da vil vi komme ned til samme levestandard som gjennomsnittet for verden. N�r de i S�r "slipper" � produsere varer for oss, kan de konsentrere seg om � br�df� sitt eget folk. S� selv om vi mister det gode det er � eie en bil vil vi vite at de p� den andre siden av jordkloden har mat p� tallerken.
For mange h�res dette naivt ut, men s� lenge vi lar Mammon styre v�r hverdag og avgj�relser vil det alltid finnes kriger, sult og andre menneskeskapte katastrofer. Sp�rsm�let er egentlig ikke om det naivt eller ikke, men om det er noe alternativ.

Kanskje TVI b�r lese Friheten?

Siden TVI ber andre om � merke seg ting og tang, b�r TVI ta en n�rmere titt p� Friheten. Der vil TVI finne selvmotsigelser p� rekke og rad. P� side 3 i samme avis (nr. 33) skriver �ge Fjeld blant annet f�lgende: "Allerede i 1960 �rene foreslo NKP � sl�yfe moms p� maten." Grunnen er at Fjeld mener at maten er "dyr" i Norge og viser til den svenske avisen Dagens Nyheter som, i en unders�kelse, fant at Norge hadde den dyreste maten i Europa.
Jeg har en mistanke om at Fjeld aldri har satt sine bein i en dagligvarebutikk, fordi han da hadde oppdaget at butikkene er fylt til randen med ferdigmat og sukkerholdige produkter. Da NKP foreslo � sl�yfe moms p� mat i 1960-�rene, var det vanlig � kj�pe fersk fisk hos fiskehandleren, opps�ke en slakter om en �nsket � gnage p� et bein, svippe innom bakeren for det daglig br�d osv. N�rbutikken (som l� i n�rheten) f�rte varer som var produsert i lokalmilj�et. I den sammenhengen var det naturlig � foresl� � sl�yfe moms p� mat, fordi folk faktisk spiste mat. I dag er det annerledes. Den gemene hop sier nei takk til mat og spiser eller ferdigmat p� boks, i pulverform eller dypfryst. Selv bakerne har for lengst sluttet � bake br�d selv og kj�per halvstekt br�d (som de steker ferdig i bakeriet) fra br�dfabrikker sentralisert rundt de store byene! (N� er selvf�lgelige ikke alt helt svart. G�rdsagens egenr�dige fiskere jobber n� ombord p� R�kkes fabrikktr�lere!)
Derfor er det en avsporing av debatten om billigere mat, � sl�yfe momsen p� f eks Coca-Cola. (Allerede i dag er Norge p� topp i brusforbruk pr person, hvorfor skal den �kes enda mer?) N� vil muligens Fjeld svare at momsen p� brus ikke skal fjernes, men Dagens Nyheter - som Fjeld refererte til - og som fant at Norge hadde den dyreste maten i Europa, har sammenlignet prisen p� blant annet f�lgende "matvarer":

* 1,5 liter Coca-Cola
* 1,5 liter Evian vann (?)
* l kg loff i skiver
* 1 kg gr�nn paprika (finnes det noen som spiser l kg paprika i uka?)
* 1 kg sitroner (!!!)
* 1 kg sukker (n�r ble sukker mat?)
* 1 liter naturell yoghurt (yoghurt uten smakstilsetninger spiser vel de f�rreste av oss, eller?)
* en liten flaske Heinz ketchup
* 400 gram Digestive kjeks

Dette var kun 9 av 30 "matvarer" i handlekurven. Ingen med vettet i behold vil p�st� at vi i Norge m� kj�pe vann (annet enn de som tjener penger p� � selge vann p� flaske eller vannrenseutstyr.) Hvis en skal sammenligne prisene p� matvarer i Europa, m� en selvsagt skille mellom n�ringsrik mat og ferdigmat. Akkurat som momsinntektene p� tobakk g�r til � dekke de utgiftene r�ykere p�f�rer samfunnet, er det logisk at de som spiser ferdigmat dekker de utgiftene de faktisk p�f�rer samfunnet. (Storeter av ferdigmat f�r i seg mye sukker, usunt fett og tilsetningsstoffer. F�r eller siden m� mange behandles for bivirkningene (sukkersyke, fedme, mangelsykdommer osv) av slik mat. For � unng� de problemene ferdigmat f�rer med seg, b�r momsen p� slik mat opp snarere enn ned.)

�k boligrenta!

I en artikkel om renteniv�et i Norge, i samme avis, var �ge Fjeld p� b�rtur igjen. Han p�stod nemlig f�lgende: "� �ke renten er den d�rligste og mest urettferdige l�sninga. Rente�kning rammer de med boligl�n og annen gjeld, mens den gir �kt kj�pekraft til de som har penger p� bok." Dette er en p�stand som kun stemmer om Norge begrenser seg til Oslo og et par andre byer. (Siden Friheten utgis av NKP regner jeg med at b�nder er like mye verdt som arbeidsfolk.) � skaffe seg tak over hodet i Norge koster forsvinnende lite sammenlignet med andre land. Riktignok er boligmarkedet i Oslo stramt, men m� alle bo i Oslo n�r det st�r tomme sm�bruk rundt om i Norge og forfaller? I Drangedal kommune, Telemark er det for salg en enebolig til 200 000 kr vel I km fra sentrum. Mens jeg for noen m�neder siden s� et lite sm�bruk i Luster kommune, Sogn og Fjordane, til salgs for 50 000 kr. (Siden v�ningshuset hadde innlagt str�m og vann var standarden langt h�yere enn gjennomsnittet i s�kalte uland.) �nsker enn � bo i sentrumsn�re str�k, var det et annet sm�bruk til salgs for 145 000 kr 4 km fra Luster sentrum.
Disse eksemplene viser at det er mulig � bo rimelig i Norge, selv i sentrumsn�re str�k. Renteniv�et kan stige med atskillig mer prosent enn 1,25% f�r det merkes p� pungen - om en har under 300 000 kr i gjeld. (Har en h�yere gjeld har en bevisst valgt � ha en levestandard som er langt h�yere enn gjennomsnittet i uland og det kjemper vel ikke kommunister for?) S� n�r Fjeld synes det er urettferdig at Oslofolk (og andre byborgere) f�r h�yere rente, sier han samtidig at det er et rettmessig krav at nordmenn kan bo hvor de vil, samtidig som tomme hus st�r og forfaller. Er ikke det sl�sing med ressurser som kunne ha kommet de i S�r ti I gode? Norske kommunister b�r kjempe for lik levestandard for alle p� jordkloden og ikke tale saken til en h�ndfull nordmenn som syter over h�y rente. S� lenge det er frivillig � bo i Oslo, kan de som syns det er dyrt velge det gode livet ute i distriktene. Verre er det ikke.

L�sninga!

Siden det er valg neste �r, b�r kommunistene finne l�sninger p� hvordan folk kan flytte inn i de tomme sm�brukene og presentere dette i forkant av neste valg? Kommunistene vil aldri vinne stemmer p� � kjempe Oslos sak, n�r det bor over 3,5 millioner utafor byen. (Eller for enerom for norske eldre, n�r de eldre i S�r mangler sykehjem.) I dag driver massemedia med en massiv t�kelegging av fakta som bare f�rer til at status quo blir opprettholdt. Er kommunistene tjent med � bidra til dette ved � la massemedia bestemme hvilket saker som skal dominere valgkampen?
Jeg vil heller anbefale � l�re av andre og her kommer Cuba inn som et godt eksempel. Kubanske byfolk har vist at det er mulig � dyrke sin egen mat, selv i storbyer. (Enda bedre er det selvf�lgelig om byfolk flyttet ut av byene.) Kanskje NKP kan g� foran som et godt eksempel og selge partikontoret for Oslo/Akershus. (Kontoret er plassert i et nyere bygg med en standard gjennomsnitts russeren kan se langt etter.) Med dagens boligpriser vil de f� inn nok penger til � kunne kj�pe seg et lite sm�bruk i Akershus. Sm�bruket kan bli et etterspurt fyrt�rn for byfolk som ikke takler � leve lenge uten gatebelysning. Framfor � holde m�ter innend�rs i sterile rom, kan m�tene flyttes ut til sm�bruket. Innimellom millimeter diskusjoner og annen politisk svada kan deltakerne gj�re nytte for seg i skogen eller i �keren. Jeg tror folk �nsker et samlingssted der det teoretiske blir blandet med litt praksis. (Bare s�rg for � dyrke noen m�l med bygg s� brigadistene har noe � slurpe i seg om helgene!)