(5 - 17) Folkerepublikkene i Donbass vil administrere storindustrien. Begrepet statsdrift unngås.
De internasjonalt ikke-anerkjente folkerepublikkene Donetsk og Lugansk nasjonaliserte 40 % av registrert industri i Ukraina, 1. mars 2017. Dermed realiseres kunngjøringen, framlagt for Kiev-regimet, 28/2-17: Høyre-ekstremister blokkerer spor til Ukraina. Om Kiev ikke klarer å stanse blokaden av jernbanesporene i løpet av 28-2-17, avsluttes kull-leveranser til Ukraina og erstattes i stedet av langsiktig `ekstern forvaltning` av bedriftene. I offisielle uttalelser fra republikkene unngås ord som `nasjonalisering` eller `statsdrift`. Sjefen i Donetsk, Alexander Sakhartsjenko, sa: `Tvangsforvaltning kan oppheves når som helst dersom ukrainske eiere registrerer fabrikkene sine hos oss`.
Hilsen til Kiev: Gruvearbeiderne presenterte i september 2016 4 millioner tonn kull fra Donbass. Foto: Alexander Ermotsjenko/ Reuters.
Med tvangsforvaltningsvedtaket utnytter Donetsk og Lugansk en aksjon, satt i gang fra Kiev for å avslutte en tilstand som har belastet folkerepublikkene fra de oppsto i 2014: Eierne av tung-industrien i Donbass tenkte ikke et øyeblikk på å registrere selskapene sine der og betale skatt samme vei. Det var umulig, for bedriftene ville da rammes av vestlige sanksjoner. Da kunne de ikke fortsette å eksportere og bli verdiløse. Av samme grunn vedtok også et russisk moder-selskap, Lokomotiv-verket i Lugansk, å registrere seg i 2015 på ukrainsk side av frontgrensen, i Severodonetsk. I et økonomisk perspektiv var situasjonen riktignok abnorm, når en ikke lenger kunne kreve inn skatt fra regionens økonomiske `trekk-vogn`. Blokaden fra ukrainsk side de siste ukene har ført til at den ene storbedrift etter den andre må innstille på grunn av mangel på råstoffer. Derfor er tvangsforvaltning også et forsøk på å opprettholde stabilitet i folkerepublikken og møte strategien fra høyre-ekstreme ukrainere, som ser for seg økonomisk kollaps i Donbass.
I minst et tilfelle ble det kjent at funksjonen som tvangsforvalter ble overført til en russisk statsborger. Dette henger naturligvis sammen med mangel på beriftsledere i republikken, men det utløste raskt medie-mistanker om at kjernen i aksjonen egentlig er at selve hovedfienden, russisk kapital, er i ferd med å overta Donbass-industrien. Kremls Dmitri Presjkov, mente 1. mars at `en slik vri på det som har skjedd er `urimelig` og ser framgangsmåten fra Donbass som `forståelig`. Men Pesjkov avkrefter heller ikke teorien. Dessuten er det en hovedoppgave for denne tvangsforvaltningen å omstille metallurgisk industri, transportlinjer -og kullverk til det russiske markedet. Det betyr også at de ansattes velferd ivaretas på en ny måte; De vil få lønn i rubler framover. Folkerepublikken Lugansk gjorde for noen dager siden russisk rubel til egen valuta. I Donetsk brukes rubel parallelt med ukrainsk hryvna. Det forutsetter stilltiende ja fra den russiske sentralbanken og dermed også regjeringen i Moskva.
Umiddelbart er overtakelsen først og fremst et slag mot imperiet til den mektige ukrainske oligarken, Rinat Achmetov. Han eide de fleste av bedriftene som nå tvangsforvaltes. I følge det US-amerikanske finans-instituttet Bloomberg hadde Achmetov primo 2013 en formue på 21 milliarder US-dollars. Som følge av krigen er den skrumpet inn til 4 milliarder, herav 125 millioner dollar i likvider. En talsperson for Achmetovs kraftproduksjon i Donbass, DTEK, hevder at overføring av bedriften til folkerepublikken Donetsk ikke kommer på tale. Han la vekt på skadevirkningene fra blokaden på ukrainsk nasjonaløkonomi. Kiev-økonomer viser med tall hva nedturen koster i form av lavere valutainntekter til Ukraina fra eksport av stål og kjemikalier. Beløpet anslås til 2 milliarder US-dollar hvert år. For valutareservene i Kievs sentralbank, som idag er på 15 milliarder US-dollar, er det ikke lite.
Om Russland skulle intensivere handelen med de tvangsforvaltete Donbass-bedriftene, vil det fortsette politikken som indirekte anerkjenner republikkene. Det ser vi i de siste dekretene fra president Putin som aksepterer `legitimasjonskort, utdanning og pass fra folkerepublikken helt fram til Minsk-avtalene er fulgt opp`. At Kiev-regjeringen i flere uker var ute av stand til eller uvillig til å stanse togskinne-blokaden på sitt territorium, kan seinere bli beskrevet av historie-skrivere som vendepunktet på veien til varig utskillelse av Donbass-republikkene.
I den retningen er folkerepublikkene og ansatte i Achmetov-jernverket i Jenakijevo, innstilt på at utviklingen skal gå. På bedriftsforsamlingen, 1 mars holdt de høyt sin felles-transparent med påskriften: `Ha det bra, lev vel, Ukraina!`.
Per Lothar Lindtner, 3/3-2017. Kilde: JW/Rainert Lauterbach, 3/3-17. .