Kan land som Russland og Kina, som står under hard press fra de største og værste imperialistiske landene i verden, kunne selv være imperialistiske?

De reformerte kommunister hevder at det ikke kan være: hvis et land står som mål for amerikansk, britisk og tysk monopolkapital - på grunn av monopolenes behov for å knuse konkurrentene og sikre seg nye markeder og ressurser - kan ikke landet under angrep være imperialistisk, mener de.

Men dette er fullstendig feil. Her er noen utdrag fra den tyske avisa Unsere Zeit som formidler virkeligheten.

Lenins verk om imperialismen sier at `Imperialismen er finanskapitalens og monopolene epoke, som overalt bærer trang til makt, ikke frihet. Det er reaksjon over hele linjen, uansett politisk system ser vi en ekstrem tilspissing av alle motsetninger`.

Sitatet taler for seg; Lenin karateriserte det sentrale i `imperialismens epoke`. Russland tilhører også det store antall land som er del av finanskapitalens herredømme og offer for imperialistisk kamp om ny oppdeling av verden.

Den russiske nasjonaløkonomien frambringer ingen internasjonalt konkurransedyktige monopoler. Men det betyr jo i det minste at det er monopoler i Russland. Hva sier Lenins imperialisme-teori? Lenin sammenfatter jo i sitt verk om `imperialismen som kapitalismens høyeste stadium` og den sammenfatningen er skrevet inn i DKPs program (Tysklands Kommunistiske Parti, eier av avis Unsere Zeit, red.), på side 7: `Imperialisme er:

1) Konsentrasjon av produksjon og kapital har nådd et så høyt utviklingsnivå at den skaper monopol, som får en avgjørende rolle i økonomien;

2) Sammenfiltring av bank-kapital med industrikapital og etablering av et finansoligarki på grunnlag av finanskapitalen;

3) Kapitaleksport, i motsetning til vare-eksport blir særlig viktig;

4) Det dannes internasjonale monopolistiske forbund av kapitalister, som deler verden mellom seg og;

5) Den territoriale oppdeling av jorda under kapitalistiske stormakter avsluttes`.

Lenin sier at imperialismen bestemmes i og med monopolenes økonomiske utvikling av finans-kapitalens framvekst. På det grunnlaget kan andre kjennetegn utvikles. Som grunnleggende økonomisk kjennetegn kaller Lenin utviklingen av monopolene som behersker markedet og de økonomiske områdene i stor grad gjennom allianer og konsern.

Lenin skriver at `Kreves et kortest mulig definisjon av imperialismen, sier vi at imperialismen er kapitalismens monopolistiske stadium`.

Vi skal ikke legge spesiell vekt på at restaurasjon av monopol-kapitalisme i Russland ikke fulgte læreboka om `kapitalismens politiske økonomi`. Avgjørende for marxistisk analyse av russisk økonomi er utviklingen etter kontrarevolusjonen i 1992.

Marxismen-leninismen ser en statsmonopolistisk kapitalisme som en utviklingsvariant på basis av kapitalismens imperialistiske stadium. Da må vi undersøke hvorvidt `Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium` er relevant for grunnleggende økonomiske kjennetegn anvendt på russiske kapitalisme i dag. Det dreier seg først og fremst om monopolenes eksistens og dominans som avgjørende i det økonomiske liv; om sammensmelting av bank-kapital med industri-kapital til finansoligarki på basis av finanskapitalen; om kapital-eksport som spiller en stadig større rolle og om fram-vekst og utvikling av globale monopol-kapitalistiske allianser.

At det er slike kapitalistiske trekk i et post-sovjetisk Russland er det neppe tvil om. Riktignok må vi se det spesielle i dem. Mens monopol-herredømmet i klassiske imperialist-land er resultat av en lang historisk prosess med konsentrasjon og sentralisering av kapital, er de i dagens Russland resultat av en relativt kort kriminell prosess der tilraning av filetstykker fra folkets eie skjedde i løpet av den anti-sosialistiske kontra-revolusjonen. Så har oligark-kapitalen i Russland fortsatt å vokse til større enheter via konsentrasjon og sentralisering av kapitalen.

Også i Russland er bank -og industrikapital smeltet sammen, noe vi ikke kan ta feil av ved å se på oligark-alliansene. Det har oppstått et finansoligarki. Og utviklingstendensene i russiske direkte-investeringer i utlandet viser at også kapitaleksport spiller en større rolle. Russland kom i 2013 med 95 milliard US-dollars i direkte utenlands-investeringer 4. plass i verden, etter USA, Kina (medregnet Hongkong) og Japan, foran Sveits med 60 milliarder og Tyskland med 58 milliarder. Direkte investeringer fra utlandet i Russland utgjorde 75 milliarder US-dollars i 2013. Samtidig øker sammenfiltring med internasjonal monopolkapital, på russisk jord og utenlands. Fasit: Putins Russland er et kapitalistisk land med monopolkapitalens og imperialismens økonomiske basis i stor grad tilstede, med visse særtrekk`.

Altså spiller dagens Russlands en stor rolle som kapital-eksporterende land. At den russiske staten, nå som før er labil, ville vel Nato ønske seg, men den gjenspeiler ikke realiteten. Russisk statsmonopolistisk kapitalisme har særtrekk som kan forklares med hvordan den oppsto. Den russiske etaten inntar med sin relative selvstendighet en sterk posisjon. Ikke bare er russisk rustningsindustri statlig; men statlige kooperasjoner har også en strategisk rolle i det økonomiske livet.

Russlands utenrikspolitikk tar sikte på å forsvare landets suverenitet og spille seg opp som i ligaen til de imperialistiske hovedmaktene og altså også ta deler av en global kake.

Unsere Zeit, 25/2-2017).

Oversettelse, Per Lothar Lindtner