(5 - 2017) LO i Trondheims leder John-Peder Denstad ble vraket som delegat til LO-kongressen i mai. På fylkeskonferansen tirsdag den 14. februar ble et benkeforslag vedtatt mot en enstemmig valgkomites innstilling til delegater som førte til at han ble satt utenfor.

For første gang på mange år har ikke denne absolutt største lokalorganisasjonen i fylket representant på kongressen. Denstad har vært leder siden 2014 og medlem av Rødt som selv definerer seg som et marxistisk, revolusjonært parti. Det får han nå svi for. Terje Pedersen fra Gauldal LO og medlem av Arbeiderpartiet begrunnet sin motstand mot Denstad med at han har et annet politisk ståsted en flertallet på konferansen. Åtte foreninger hadde foreslått Denstad, mens motkandidaten var foreslått av en fagforening. LO i Trondheim, som omfatter kommunene Malvik, Klæbu og Trondheim, har flere medlemmer enn alle de andre 7 lokalorganisasjonene til sammen. Forbauselsen var stor da det ble kjent at han ikke ble valgt. Roald Arentz som er styremedlem i LO i Trondheim sa til Adresseavisen at vrakingen av Denstad var godt forberedt og begrunnelsen at han har et annet politisk ståsted er merkelig da alle forslag som fremmes på LO-kongressen argumenteres på vegne av lokalorganisasjonenes og fylkeskonferansens vedtak
- VI VIL BEKJEMPE TASKENSPILL OG KALD KRIG I FAGBEVEGELSEN.
Harald Reppesgaard i samtale med leder i LO i Trondheim, John Peder Denstad. Den 21.februar 2017.
Kan det som skjedde på LOs fylkeskonferanse i Sør-Trøndelag den 14. februar være et tegn i tida på at kreftene som er imot en radikalisering i fagbevegelsen begynner å røre på seg og kanskje sterkere enn før?
- Det var i dag en som skreiv, en tidligere tillitsvalgt i kommunen, at det var det samme som skjedde på landsmøtet i 1978 innenfor Jern og Metall. Forut for møte skjedde det nok noe i korridorene. Så kom det opp et benkeforslag som ble trumfa gjennom på møtet mot det som det egentlige flertallet ønska. Det som er helt sikkert er at det hele var planlagt. Det er dokumentert at man ville kvitte seg med meg for at jeg ikke skulle komme på LO-kongressen. Hvor høyt i systemet det kom i fra eller hvem som sto bak veit jo ikke jeg. Men det er jo klart at lokalorganisasjonene og LO i de store byene har vært kraftsentra og vært i opposisjon mot den sentrale LO-ledelsen i mange år og det er jo viktige saker som skal opp på kongressen som EØS og lokalorganisasjonenes framtid. Der veit vi at det er utfordringer for oss for det er jo sterke krefter som vil vingeklippe lokalorganisasjonene og den rollen de skal ha. Sånn sett så har de blitt kvitt en stemme, ja kanskje også en sterk stemme.
Ja det er jo klart at de fryktet din stemme. Var ikke det forventet?
- Jo. Vi skal ikke være naive, men jeg har jo ingen bevis på at det konkret står noen bak
Men du kan jo både arbeiderklassens politiske historie og fagbevegelsens historie. Hva forteller det deg? Dette er vel en metode å gjøre det på som vi spesielt kjenner fra Arbeiderpartiet for å bli kvitt opposisjonelle tillitsvalgte. De mobiliserer jo i bøttekott og i korridorene som er vanskelig å få tak på
- Ja han som satte fram benkeforslaget er medlem av Melhus Arbeiderparti. Han foretok nærmest et karakterdrap av meg. Han satte fram mistillitsforslag på en feig, uredelig og ukameratslig måte i stedet for å ta en åpen debatt Men jeg veit som sagt ikke om det kom fra Arbeiderpartiet eller innad i fagbevegelsen. Men jeg tror det er det siste, for på siste kongress ble det vedtatt å bygge opp et mye tettere forhold mellom Arbeiderpartiet og LO også lokalt. Det har ført til mye sterkere samarbeid i en del fylker hvor en stor del av dagsorden på LOs fylkeskonferanser har vært reine Arbeiderparti-LO konferanser. Det har de ikke fått til i Sør-Trøndelag hvor andre krefter står sterkt innenfor fagbevegelsen så de har ikke klart å kjøre det løpet her.
Nå har det vel vært et relativt fredelig forhold mellom partiene som er tilknyttet fagbevegelsen i lang tid. Ingen store partipolitiske konfrontasjoner innad i fagbevegelsen.
- Ja det er fordi vi her i Trondheim bevisst ikke har bygd opp de politiske motsetningene. Snarere tvert i mot har vi sett på å bygge enhet. Til tross for at vi har ulike politiske ståsted har vi forsøkt å få enhet omkring det som er felles interesser for arbeidsfolk og faglige rettigheter. Det er gjennom den måten som «Trondheimsmodellen» fungerer. Den har vi snakket om mange steder rundt i landet og det er ikke noe hokuspokus. Det er en måte vi har tenkt strategisk på fordi de klassiske høyrekreftene er på offensiven, både de politiske men også innenfor arbeidskraftkjøperorganisasjonene. Det vi driver med er en langsiktig strategi for å vekke fagbevegelsen opp til kamp. NHO har en langsiktig strategi for å knekke norsk fagbevegelse. Dette kan man lese ut av tariffpolitiske dokumenter og f.eks. fra Holteutvalget fra 2001. Derfor har ikke vi vært opptatte av å slå hverandre i hjæl i en sånn situasjon. Vi skal bygge enhet og bryte meninger. Det får vi ofte til hvis vi behandler hverandre redelig. Det får vi også til på de fleste områdene. Så den linja som Pedersen står for nå er det stikk motsatte.

....resten leser du i FRIHETEN - i Narvesen og BuyAndRead, eller ta et abonnement på friheten.no/abonner