Leder: Urovekkende utredning

Stortingsmelding 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn – samfunnssikkerhet ble lagt fram 9. desember 2016. Her varslet regjeringen at den ville sette ned et utvalg til å utrede sektorovergripende fullmaktsbestemmelser. Da stortingsmeldingen ble behandlet i justiskomiteen i mai 2017, vedtok komiteens flertall, som bestod av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, å anmode regjeringen om ikke å nedsette et slikt utvalg. Flertallet viste blant annet til at regjeringen ikke hadde godtgjort behovet for å utvide muligheten til å sette til side lovgivning og rettssikkerhetsgarantier.
 

Terje Bjørlo

Beredskapshjemmelutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 9. februar 2018. Utvalgets mandat var å utrede om det også utenfor de tilfeller som reguleres av beredskapsloven, bør innføres en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse som gir regjeringen hjemmel for midlertidig å supplere, og om nødvendig gjøre unntak fra, gjeldende lovgivning. Med sektorovergripende menes at det omfatter alle samfunnets områder. Utvalget ble også bedt om å vurdere om det ved siden av dette bør utformes en hjemmel for midlertidig å suspendere enkeltpersoners lovfestede rettigheter, eventuelt modifisere hvordan rettighetene må oppfylles.

I sin begrunnelse for oppnevningen av utvalget skriver regjeringen: «Beredskapsloven gir i dag regler som åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter. I tillegg gir Grunnloven § 17 regjeringen grunnlag for midlertidig å gi slike bestemmelser innenfor området «handel, toll, næringsveier og offentlig forvaltning og regulering, men slike bestemmelser kan ikke stride mot gjeldende lover gitt av Stortinget. Den høye tilstrømningen av asylsøkere høsten 2015 viste at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner hvor det er behov for å handle raskt, og hvor dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig fleksibilitet. Naturkatastrofer, ulykker, pandemier og sammenbrudd i infrastruktur er andre eksempler på hendelser hvor dette kan være tilfellet».

Seks stortingsrepresentanter fra SV fremmet 6. mars 2018 et representantforslag om å avslutte utvalgets arbeid. Forslaget fikk ikke støtte i justiskomiteen. Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet så følgende forslag, som da ble komiteens innstilling: «Stortinget ber regjeringen ikke fremme forslag om endringer i beredskapslovgivningen som vil gi en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse i beredskapslovgivningen med sikte på andre ekstraordinære situasjoner enn der riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Innstillingen fra komiteen fikk ikke flertall ved Stortingets behandling.

Etter at professor i rettsvitenskap ved UIO, Kjetil M. Larsen, trakk seg som utvalgets leder av personlige grunner, ble Benedikte Moltumyr Høgberg, professor i rettsvitenskap ved UIO, utnevnt til utvalgets nye leder 23. februar 2018. Utredningen, NOU 2019:13 - Når krisen inntreffer, ble overlevert til samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde 14. juni 2019. Utredningen har deretter vært ute på høring med høringsfrist 20.12.19.

Når regjeringen i begrunnelsen for oppnevningen av utvalget viser til den høye tilstrømningen av asylsøkere i 2015, og dermed behovet for å handle raskt, så «glemmer» regjeringen sin egen handlingslammelse i saken. Dette forholdet har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet pekt på i Stortinget. Dette kommer også utvalget inn på i sin utredning: Behovet for raske regelendringer høsten 2015 «må til dels tilskrives den sene oppfølgingen fra nasjonale myndigheter».

Fra juristhold har det kommet kritiske merknader. Den norske advokatforening peker i sitt høringssvar på at foreningen ikke ser at utvalgets utredning gir en tilstrekkelig begrunnelse for en så vidtfavnende fullmaktslov. Advokatforeningen mener også at en slik fullmakt i gitte situasjoner representerer en trussel for vår rettstat. «En skjønnsmessig og generell adgang til å gripe inn på alle av samfunnets felt, vil åpenbart være fristende å benytte for den som vil misbruke ordningen i politisk øyemed», skriver advokatforeningen. Disse oppfatningene deles av Den norske avdelingen (ICJ-Norge) i Den internasjonal juristkommisjon. ICJ-Norge fraråder at utvalgets forslag vedtas. Professor, dr.jur. Eivind Smith har også gitt kritiske merknader til utredningen. Jussbuss mener at en fullmaktslov rokker ved demokratiske prinsipper. Stabsskolen ved Forsvarets høgskole fastslår i sitt høringssvar at forslaget er grunnlovsstridig. Flere viser også i sine høringssvar til at en slik lov som nå foreslås kan misbrukes, og viser til erfaringer fra land som Polen, Ungarn og Tyrkia.

LO skriver i sitt høringssvar at «Innføringen av lovgivning i fredstid slik det foreslås vil øke sannsynligheten for misbruk av hjemmelen, noe også utvalget omtaler». Videre heter det i LOs høringssvar at «LO går imot utvalgets forslag om å innføre en sektorovergripende fullmaktshjemmel som skal virke i fredstid».

TV 2 har vært spesielt opptatt av medienes rolle når kriser inntreffer. TV 2 har også kommet med flere kritiske merknader, og «ser ikke at behovet for denne brede helt ubegrensede fullmaktsloven er godt begrunnet».

Argumenter fra juristhold, LO og TV 2 bør tas på alvor. I flere land i Europa har kommunistiske symboler, og kommunistiske partier blitt forbudt. Dette er angrep på demokratiske rettigheter som høyrepartiene i Norge ikke har reagert mot. Tvert imot så har de blåblå bevilget titalls millioner kroner til Ukraina, et land hvor nettopp kommunistpartiet har blitt forbudt.

Blant de mange høringsinstansene i denne høringen er 19 politiske partier. 9 av dem er representert på Stortinget, mens 10 ikke er det. Blant de 10 finner vi NKP. Dessverre har ingen av de 19 partiene funnet å ville sende inn høringssvar. At NKP, hvis medlemmer, i hvert fall mange av dem, urettmessig ble overvåket gjennom mange år, heller ikke har utarbeidet høringssvar, er i beste fall beklagelig. Ingen svar fra de politiske partiene gir også signal til regjeringen, signal vi gjerne skulle vært foruten.

Utredningen gir grunn til uro. Den kan tolkes som angrep på vårt demokrati. Vi må sette vår lit til at Stortinget vil avvise utvalgets forslag.