En mesterlig historie fra oljemiljøet i 1950-årene i Sør-Iran. Forfatter/lærer E

Arnulf Kolstad, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mange mener i dag at galskap er en sykdom. Det skyldes at legene for snart 200 år siden overtok ansvaret for de gale og fikk bygget sinnssykeasyl. Men hva var galskap før legene definerte det som sykdom og hvordan ble de gale ivaretatt i før-medisinsk tid? Det er et hovedtema i boka Wenche Blomberg har skrevet: «Dollhuset og medikaliseringen av galskapen». 
Før legene fikk sine asyler og skapte den sosiale kategorien ‘sinnssyke’, var gale av mange slag samlet i dollhus, etter tysk «toll» = gal. Blomberg forteller særlig om utviklingen, innholdet og ‘behandlingen’ i Prins Christian Augusts Minde (PCAM) som åpnet i Christiania for temmelig nøyaktig 200 år siden. Det startet som arbeidsanstalt for byens fattigste og viser hvordan en avvikergruppe, de gale, ble utskilt og endte opp i legenes sinnssykeasyl. I denne omtalen fokuseres det mest på overgangen fra dollhuset til moderne medisinskledete asyl. Det betyr at de interessante kapitlene om opprettelse og drift av arbeidsanstalten i Storgata i Christiania ikke får samme plass.

Blombergs bok er en gjennomgang som ikke bare er interessant for anstalt- og institusjonshistorikere, men også for dem som vil vite hvordan de gale ble tatt hånd om før legene fikk gehør for å definere galskap som sykdom, og dermed fikk enerett til ivaretagelse og ‘behandling’ av dem. Det er medrivende historieskriving basert på et vell av kilder som kaster lyse over avvikerbefolkningen i Norge på 1800 tallet, og før hadde diagnoser som kunne erstatte forståelsen av hele mennesker. Wenche Blomberg gir en levende fremstilling av historien til de gale i Norge.