Bevisst SL-leder i Sør-Trøndelag

(1 - 17) Jeg vet ikke sikkert om det er noe spesielt med fagforeningsfolk i LO og Trondheim. Uansett, på samme hyggelige måte som John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim, ønsket meg velkommen, ble jeg tatt i mot av Rigmor Bjerche, hovedtillitsvalgt og fylkesleder i Skolenes landsforbund (SL) i Sør-Trøndelag, på hennes kontor i Folkets Hus i Trondheim.

Rigmor forteller at hun etter videregående skole tok et år på folkehøyskole. Jeg har et års kokkeutdanning, og har arbeidet både som kokk og servitør. Fagutdanning innen kost og helse har jeg også. Nå underviser jeg i norsk, matematikk og naturfag. Og så må du få med deg at jeg er nynorskentusiast og har nynorsk som hovedmål, utbryter Rigmor ivrig, og legger til at det er helt tragisk at vi ikke er mer bevisste målbrukere i fagbevegelsen.
Jeg ble valgt som leder i Sør-Trøndelag SL våren 2015 forteller Rigmor. Samtidig ble jeg hovedtillitsvalgt med 60 prosent frikjøp fra stillingen min ved Trondheim Katedralskole, noe som er helt nødvendig. Vi er til sammen om lag 550 medlemmer her i Sør-Trøndelag, fortsetter Rigmor, og reiser seg for å hente litt kaffe.
Vi har ganske store klubber på noen skoler, mens andre steder har vi få medlemmer, sier Rigmor videre. Det kan ikke legges skjul på at Utdanningsforbundet har langt flere medlemmer enn det vi har i SL. Når det er sagt, må jeg få tilføye at samarbeidet mellom de to organisasjonene er svært godt på fylkesnivå her i Sør-Trøndelag. Det er selvsagt viktig, vi arbeider for medlemmenes interesser i begge forbundene, og er oftest samstemte i skolepolitiske sammenhenger. SL organiserer imidlertid breiere, alle som jobber i skolen kan være medlemmer hos oss. Dermed har vi også en større bevissthet om lønns- og arbeidsvilkår for andre skolefolk enn bare lærere. Både­­­­­ vaktmestre (driftsoperatører), kontorpersonale, miljøterapeuter, tolker, fagarbeidere og renholdspersonale finnes i våre rekker. Jeg mener det er viktig fordi det styrker solidariteten og respekten for det verdifulle arbeidet ulike yrkesgrupper utfører til beste for elevene våre. På den måten blir vi også mer bevisste på å jobbe for å hindre at forskjellene øker mellom oss som jobber innenfor skolesystemet.
Samtalen penser inn på hvor viktig det er å være organisert. Da jeg startet med undervisning i 1985, meldte jeg meg inn i Norsk Faglærerlag sier Rigmor. I 1993 ble Lærerforbundet grunnlagt ved en sammenslutning av Norsk Undervisningsforbund, Norsk Spesiallærerlag, Norges Handelslærerlag og Norsk Faglærerlag. Samme år meldte jeg overgang til Skolenes Landsforbund (SL), blant annet fordi det er et fagforbund i LO.
Men hvorfor ikke Utdanningsforbundet og Unio spør jeg. For meg er SL, som et LO-forbund, det naturlige valget forklarer Rigmor. Det er klart at Utdanningsforbundet har større ressurser enn SL. De har derfor lettere for å nå ut til studenter enn det mitt forbund har. Vi har passert 6500 medlemmer på landsbasis, og har jevn medlemsvekst. Vi burde imidlertid vært flere lærere i LO, særlig de som mener de tilhører venstresida bør kunne kjenne seg igjen ideologisk hos oss. Det jobbes ellers godt på alle nivå i forbundet, men det merkes at vi verken har tidsressurser eller noen form for lønnskompensasjon for organisasjonsverv lokalt.