• Hjem
  • Arkiv
  • Kultur
  • Østfold Bonde- og Småbrukarlag gjennom 100 år og utviklingstrekk fra jordbrukets
Østfold Bonde- og Småbrukarlag gjennom 100 år og utviklingstrekk fra jordbrukets

Forfatter Terje Bjørlo (født 1954) utgav i 2018 boken ”Østfold Bonde- og Småbrukarlag gjennom 100 år”. Som undertittel har boken ”og utviklingstrekk fra jordbrukets opprinnelse. Dette er en interessant, informativ bok, som kan gi stor leserglede for den rette leser! Østfold Landbruksselskap (stiftet i 1830) har gitt støtte til utgivelsen. 


Boken er på i alt 219 sider med fotos tatt av forfatteren og Lillian Ørka. Dessuten har boken et kart over Midtøsten, hvor du kan lete opp geografiske navn som blir nevnt i teksten. På forsiden står en mektig, vakker hovedperson: KUA. 
Bokverket består av fem deler med følgende titler: 


1. Den fruktbare halvmåne.
2. Svartedauden.
3. ØBS stiftes.
4. Aktivitet på dagsorden.
5. Landbrukets betydning for Norge.


DEL 1: HVOR STO JORDBRUKETS VUGGE?
Boken åpner med en tentativ historikk. Helt nøyaktig er det ikke lett å besvare spørsmålet om ”vuggen”. Så her må du lese med et åpent sinn. Man gjetter tidspunktet: en eller annen gang i perioden mellom 9 600 og 8 500 f. Kr. Det er litt av en alder! 


Mye tyder på at jordbruket oppsto i det som blir kalt ”Den fruktbare halvmåne”, som var mer fruktbart enn det er i dag. Boken nevner også et interessant grottefunn i Kina. For å sitere fra side 20: ”Forhistoriske overlevninger i grotter i nordlige Jiangxi gir indikasjoner på at jordbruk har røtter tilbake til 12 000 f. Kr”.
”Denne fruktbare halvmånen” omfatter de skogkledde fjellskråninger i området. Det er her snakk om sedertrær og eik. ”Halvmånen” strekker seg fra Jeriko i Palestina, gjennom Libanon, Syria og helt til en by. Denne byen lå om lag 40 kilometer fra den nåværende berømte tyrkiske byen Diyarbakir. 


Videre strakte området ”Den fruktbare halvmåne” seg gjennom det nordlige Irak og helt til det nordvestlige og sørvestlige Iran. Altså dreier det seg her om ganske store landområder fjernt fra Norge, som på den tiden var dekket av is og snø. Navnebetegnelsen ”Den fruktbare halvmåne” er bare vel hundre år gammel. Det var en amerikansk egyptolog, Henry Braested, som fant på navnet.  


I dette fruktbare området i Midtøsten ble også plantevariasjon viktig. I boken nevner litteraturen 157 arter og forsøk med kultivering av rug i en landsby i nord i Syria. For nærmere 12 000 år siden ble det ved Jeriko dyrket over 100 arter spiselige planter. Folket utviklet også redskaper til jordbruket som sigd, kvernstein og beholdere til oppbevaring.


Boken byr på fascinerende lesning om kultivering av forskjellige kornsorter som rug, hvete og bygg, linser og erter. Likeledes behovet for å domestisere villdyr, som villsau.


Det første kapitlet i boken gir deg innblikk i hvilke store endringer jordbruket førte med seg for datidens mennesker. Blant annet økte faren for spredning av sykdommer, som Malaria, med husdyrhold. På den annen side økte befolkningsveksten, mens levealderen falt drastisk. 
Forskerne mener å ha bevis for en klar arbeidsfordeling mellom de to kjønn. På kvinneskjelett er det nemlig funnet slitasje i knær og rygg, som man hevder kommer fra arbeidsstillingen når de malte korn.


Første kapitel inneholder også tidlig jordbruk i vår del av verden. Forskningen mener at jordbruket nådde frem til Norden i sør for 6000 år siden. 
Gamle boplasser i Norge som rundt våre kystområder har også fått en viktig plass i boken. Ut i fra den solide, detaljerte dokumentasjonen om funn f. eks. fra bronsealderen og vikingtiden vil kanskje enkelte av oss få ”frisket opp” kunnskaper fra historietimer i skolen? Nettopp dette stoffet er veldig interessant og artig å lese!


Del 2: Kapitlet om SVARTEDAUEN er ikke så morsomt å lese som ”Jordbrukets vugge” i del 1. Det er vanlig å hevde at Svartedauen kom til Norge i 1348-1349 og at den spredde seg raskt; dvs. over en kilometer om dagen. En regner grovt sett med at halvparten av Norges befolkning døde. I flere hundre år var gårder tomme og forlatt. Ut i fra denne situasjonen sier det seg selv at sult kom til å plage Norge i de følgende århundrer.


Men etter hvert snudde situasjonen til oppgangstider. Det ble befolkningsvekst, og storparten (80 %) av folket var knyttet til jordbruksnæringen. Det ble også en oppblomstring av husmannsvesenet. 


Nye ideer om endringer i tradisjonelt jordbruk nådde Norge; dvs. mønsterbruk. Her var det embetsmenn/verkseiere (jf. John Collett 1758-1810) og kjøpmenn som tok med seg impulser og ideer fra utdannelse og reiser i utlandet. Her må de imidlertid nok dele æren med ”Potetprestene” (jf. Henrik Wergeland). 
I boken har forfatteren et fokus på foregangsmannen, sogneprest Jacob Nicolai Wilse (1736-1801) i Spydeberg og Eidsberg. Boken har også tatt med et flott fargefoto av den gjenskapte hagen til Spydeberg prestegård. Virkelig verdt et besøk!


Utover i boken om ”Østfold Bonde- og Småbrukarlag gjennom 100 år” ser vi et omriss av tanker om SELVSTENDIGHET stige frem. I 1809 blir SELSKAPET FOR NORGES VEL stiftet. Selvfølgelig vakte navnet mishag hos danskekongen Fredrik VI. Kongen ville da ha navnet forandret til ”Det kongelige Selskap for Norges Vel”. 


 Del 3, 4 og 5 i boken viser utviklingen med å profesjonalisere og politisere virksomheter i landbruket. Dette medfører ikke harmoni og romantikk, men snarere turbulens med hyppige krav og hektisk aktivitet. Bare som en liten oppramsing: landbruksskoler, småbruksskoler, opplæring, kurser, konkurranser, stridigheter, økonomisk hjelp, gjeldsbyrde, Marcus Thrane (1817-1890) med arbeiderforeningene, politiske partier, småbruksorganisasjoner, arbeidsprogram, jordbruksoppgjør, EEC, Eu-kamp etc. etc.    


Et essensielt spørsmål til slutt: Hvordan skal landbruket klare oppgaven med å skaffe nok mat til den hurtig økende populasjonen på vår klode? Dette sett i lys av en ubehagelig sannhet: Bare siden 1850 har befolkningen i verden økt sju ganger!

 

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering