Renholdere i kamp

I februar 2013 tok daværende stortingsrepresentant Ine Eriksen Søreide opp spørsmålet om forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Søreide påpekte blant annet de store ressursene som ble overført fra Forsvaret til Forsvarsbygg for «husleie og betaling for tjenester som forsyninger og renhold», samtidig som hun stilte spørsmål om hvorvidt kvaliteten på tjenestene som ble levert, var gode nok.

Da regjeringen Solberg overtok makten høsten 2013, ble Søreide forsvarsminister. I 2014 hadde Forsvarsbygg om lag 1700 ansatte, blant dem om lag 400 renholdere. I 2015 besluttet regjeringen at disse oppgavene skulle konkurranseutsettes i tråd med den blåblå ideologien. Beslutningen om å oppheve Forsvarsbyggs monopol på å levere renholdstjenester til Forsvaret ble begrunnet med behovet for å frigjøre ressurser til såkalte spisse oppdrag. I Stortinget poengterte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide at forsvarssektoren totalt sett i 2014 brukte i overkant av 300 millioner på renhold, og det ble antydet at Forsvaret ville kunne spare om lag 70 millioner kroner årlig dersom de overlot oppgaven til andre leverandører. I etterkant har dette beløpet blitt oppjustert til 99 millioner. Anbudsrunden ble vunnet av ISS, med en kostnadsramme på om lag 1,8 milliarder kroner for en kontrakt over syv år.

Det er pekt på mange ganger at eventuelle innsparinger vil ramme de som skal utføre arbeidet. Skal arbeidet utføres billigere må det spares inn ved å gi de ansatte dårligere lønn, dårligere pensjonsordninger, øke arbeidspresset eller redusere kvaliteten på utført arbeid. Siden lønna i renholdsbransjen er allmenngjort, kan det i liten grad spares penger her. Det er ingen hemmelighet at offentlige pensjonsordninger nesten alltid trumfer private pensjonsordninger. Mens offentlige arbeidsgivere ofte betaler 15-18 prosent av lønnen til pensjon, så kan private arbeidskjøpere slippe unna med to prosent. 

En annen metode for å øke inntjeningen er som nevnt å øke arbeidsbelastningen, noe som betyr at renholderne må øke arealet de skal vaske uten at det skal brukes mer tid. Dette ble også slått fast i en rapport i 2011(Trygstad), hvor det heter at: «En av konsekvensene ble et økende effektiviseringspress også i den seriøse delen av bransjen. Flere kvadratmeter måtte renholdes innenfor samme fastsatte tid, og i mange tilfeller er det kun pris som teller i anbudskonkurranser om renholdsoppdrag, ikke minst gjelder det i offentlig sektor, der de aller fleste oppdragene blir anbudsutsatt.» Dette er også konklusjonen i Fafo-rapport 2018:32: «Oppfattelsen av en formidabel økning i arbeidsmengden er gjennomgående i vårt materiale. Samtlige av renholderne snakker om en økning på mellom 35 og 100 prosent.» Dette bekreftes også av en kunde: «Arbeidsmengden har blitt så mye større. Ta for eksempel sykestua, som før skulle vaskes på tolv timer. Nå er det estimert til fire timer, med samme kvalitet på vasken». 

I 2009 og 2010 var det ifølge Fafo-rapporten noe i overkant av 50 klager i året på renholdet. Dette har ifølge samme rapport økt vesentlig. I løpet av de ni siste månedene i 2017 ble det innmeldt 2360 avvik, hvorav 318 avvik medførte prisavslag. Over halvparten av avvikene, 1411 i alt, gjaldt for ikke utført renhold. 
Hærstaben har i et brev slått fast at det er «utilfredsstillende renhold i Hærens leire». I brevet heter det videre at det har vært «en betydelig forringelse av renhold i bygg og leirer siden renhold ble privatisert i Forsvaret, 1. mai 2016. Etter Hærens oppfatning leverer ikke den valgte leverandør (ISS) renhold iht. det man betaler for.» Det sies videre at det i kun to av ni leire er tilfredsstillende renhold, og at utviklingen er negativ. Hærstaben er også av den oppfatning at ISS har for lite personell tilgjengelig. Man er også bekymret for at manglende renhold vil ha betydning for HMS. I brevet påpekes det også at faktureringen, for renholdet er mangelfull og ressurskrevende for Hæren å følge opp.

Tirsdag 8.april 2019 stengte Hærens hovedverneombud Thomas Norman Hansen, ifølge Nye Troms, to bygninger på Skjold på grunn av manglende renhold. Inngrodd skitt, ekstreme mengder støv og skitne vegger og overflater var synet som møtte han under en inspeksjon. Det viste seg at støv hadde trengt seg inn i det elektriske utstyret, som gjorde at faren for brann og kortslutning var stor. Samtidig fryktet man at det manglende renholdet skulle føre til allergier, astma og andre helseplager hos soldatene.

At det skulle gå slik er kanskje ikke en overraskelse. Ved Haakonsvern i Bergen var det meste av renholdet satt ut til private leverandører fram til 2013. Da ny eiendomssjef ble ansatt, ble dette endret. Grunnen var de mange og massive klagene på mangelfullt renhold som hadde hopet seg opp ved treningsanlegget (Bråten & Svalund 2015:26). For å endre situasjonen ansatte den nyansatte eiendomssjefen seks renholdere i fulltidsstillinger. En tillitsvalgt forteller at Forsvarsbygg fikk mye skryt etter at de nye renholderne ble ansatt, og at antall kundeklager «gikk rett ned» (ibid.:27). At Forsvarsbygg kort tid etter skulle bestemme seg for å anbudsutsette hele renholdet, kom som en stor overraskelse for alle ved Haakonsvern, særlig tatt i betraktning de erfaringene de hadde gjort seg ved kjøp av renholdstjenesten fra private leverandører.

I april i 2016 ble drøye 200 renholdere overført fra Forsvarsbygg til ISS. Renholdere som var 60 år eller eldre med mer enn 15 års ansiennitet fikk tilbud om å fortsette i Forsvarsbygg. Renholderne som var mellom 55 år og 60 år mistet i tillegg retten til å gå av med AFP. Mange av renholderne vil tape mange pensjonskroner, om de ikke vinner frem i rettsvesenet. Enkelte vil tape faktisk over en million kroner, avhengig av hvor gamle de vil bli. Eventuell uførepensjon vil også bli dårligere enn det som var tilfelle da de var ansatt i Forsvarsbygg. Som vi ser, en skikkelig «gavepakke» fra «partiet for folk flest» og Høyre. 
61 renholdere som ble overført til ISS fra Forsvarsbygg gikk i november i 2016 til sak for å beholde rettighetene sine. Saken ble ført i Oslo tingrett. Beklageligvis tapte renholderne i retten, men dommen er anket. Ankesaken har gått for Borgarting lagmannsrett nå i april, men dommen er ikke falt.

Den andre rettsaken berørte de arbeidstakerne som reserverte seg mot overføring til ISS Facility Service AS i april 2016 og deretter hadde blitt sagt opp av Forsvarsbygg. NTLs krav var at som et minimum måtte ansatte som var fylt 55 år på overføringstidspunktet, skjermes. Denne gruppen utgjorde på det aktuelle tidspunktet 68 renholdere. Elleve arbeidstakere som hadde mottatt oppsigelse fra Forsvarsbygg, gikk derfor til sak mot staten for usaklig oppsigelse. To av disse var ikke fylt 55 år, men NTL argumenterte for at det fantes passende arbeid til dem i Forsvarsbygg, og at vilkårene for oppsigelse heller ikke var oppfylt for disse. Saken ble ført for Oslo tingrett i august 2017. Også disse renholderne tapte sin sak, og også denne saken er anket. Retten ga imidlertid de oppsagte renholdere rett til å stå i arbeid mens anken ble behandlet.
De dårlige erfaringene med konkurranseutsetting av renholdstjenestene i forsvarssektoren, har ført til at syv stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet har levert inn representantforslag til behandling i utenriks- og forsvarskomiteen. Her heter det at: «Stortinget ber regjeringen om igjen å organisere renholdet i forsvarssektoren i Forsvarets egen regi når den inneværende kontrakten med den eksterne private leverandøren utløper i januar 2020».