Utplassering av B-52 bombefly i Europa er en ytterligere eskalering av konflikten med Russland. Norske politikere reagerer med servilitet og opptrer som «Papegøyen fra Amerika».

Det har nylig blitt kjent at USA utplasserer B-52 bombefly i Europa. 6 fly, og 450 personer fra det amerikanske flyvåpenet, ble forflyttet til Royal Air Force basen i Fairford i Storbritannia 14. mars. Flyene har allerede foretatt flere militære treningsoppdrag over hele Europa, inkludert i Norskehavet mellom Norge, Svalbard og Island.

USA har utplassert strategiske bombefly i Europa minst en gang i året siden 2014. Alle tre amerikanske bombervariantene - bombeflyene B-1, B-2 og B-52 – er nå flyttet over til Fairford Airbase for øvelser med europeisk NATO-allierte. 

Big Ugly Fat Fucker
Boeing B-52 er et strategisk bombefly med svært lang rekkevidde. Det har vært brukt av United States Air Force (USAF) siden 1955. USA brukte flyet i massive bombetokter i Vietnam, Laos og Kambodsja på 1960- og 70-tallet. Under Gulfkrigen i 1991 ble 40 % av koalisjonens bomber sluppet fra B-52 Stratofortress bombefly. Internt kalles flyet BUFF (Big Ugly Fat Fucker). Flyet ble bygget for å bære atomvåpen, men benyttes også til konvensjonell bombelast, deriblant kryssermissiler. 85 fly er fremdeles i tjeneste. I 2010 ble flyene overført til Air Force Global Strike Command (AFGSC), 6 av dem er nå altså overført til Europa.
Føler vi oss tryggere nå?

NATO-retorikken speilvender realitetene«– Dette viser at den amerikanske kjernefysiske paraplyen beskytter Europa, og demonstrerer de unike egenskapene USA kan tilføre Europa i en krise. Utplasseringen av B-52 er et tegn på at USA er sterkt forpliktet til NATO.» Offisiell uttalelse fra NATO.Som vanlig nå NATO ruster opp, utvider med nye medlemsstater, lagrer eller forflytter militærutstyr nærmere Russland, eller etablerer nye baser kloss opp mot den russiske grensen, begrunnes dette som et defensivt tiltak. Det synes som om alt NATO foretar seg er svar på en russisk trussel eller styrkeoppbygging. 

Men dette er å speilvende realitetene. En objektiv vurdering av styrkeforholdet mellom NATO og Russland kan ikke annet enn å konkludere med NATO-alliansen har mange ganger så store ressurser som de Russland disponerer. Dette kan underbygges med tall fra både Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) og International Institute for Strategic Studies (IISS). SIPRI dokumenterer bl.a. at Russlands forsvarsutgifter ble redusert med 20 % fra 2016 til 2017. Med 610 milliarder dollar utgjorde de amerikanske militærutgiftene mer enn en tredjedel av verdens totale militærbudsjett i 2017. Siden den gang har USA vedtatt ytterligere økninger, det amerikanske forsvarsbudsjettet er nå på nærmere 700 milliarder dollar.Styrkeforholdet mellom partene tilsier at det er nærmest utenkelig at Russland skal ha ambisjoner om å angripe NATO-land. Når Russland moderniserer deler av sine våpengrener er dette et motsvar på NATOs styrkeoppbygging og overlegne slagkraft. Å sidestille de to partene som jevnbyrdige gir ikke mening ut ifra en rasjonell vurdering av styrkebalansen.

Politiske papegøyer
Dagens norske politikere har nærmest abdisert når det gjelder å hevde en selvstendig stemme i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Selv om vi har vært NATO-medlemmer siden alliansen så dagens lys, har vi tidligere tatt noen vesentlige reservasjoner. I 1949 sa vi nei til utenlandske baser i Norge i fredstid. I 1957 var Norge ett av få land i NATO som sa nei til lagring av atomstridshoder i fredstid, og i 1975 - med «Bratteli-doktrinen» - krevde vi forsikringer om at NATOs marinefartøy ikke hadde atomvåpen om bord når de anløp norske havner. Slike selvstendige vurderinger er det helt slutt på. Isteden opptrer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) som den reneste «papegøyen fra Amerika», slik denne skildres i sangen til Torbjørn Egner. Der heter det at «han (fuglefangeren) lærte meg å snakke slik at alle folk forstår, og lærte meg en masse fine sanger.» Å høre Bakke-Jensen snakke er som å få gjengitt en offisiell uttalelse fra NATO, der USAs «fuglefanger» har forfattet teksten. Slik forsvarer Bakke-Jensen utplasseringen av B-52 flyene i Storbritannia og flytoktene langs norskekysten:

«– For at USA skal kunne bidra til å forsvare oss, må amerikanske styrker øve i våre nærområder. Vår evne til å operere sammen er svært viktig for en troverdig avskrekking og et effektivt forsvar av Norge og alliansens territorium. Gjennom tilstedeværelse med ulike styrker og kapasiteter i Europa, viser USA at de tar sine forpliktelser overfor NATO på alvor.»Denne reglen er tilnærmet lik den offisielle uttalelsen fra NATO. Heller ikke fra Hårek Elvenes (H), medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen, hører vi noe tegn til selvstendige, sikkerhetspolitiske vurderinger: «– Vi ser i dag et NATO med økt tilstedeværelse i alliansens hjemmeområder. Det er bra for Norges sikkerhet, da det bidrar til å vise fasthet mellom allierte og overfor andre parter. Fasthet og forutsigbarhet er viktig for å bevare freden i våre nærområder. NATOs sikkerhetsgaranti er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk, og USA er Norges viktigste allierte. USAs nærvær i Europa skaper forutsigbarhet og trygghet.»Det blir som i Torbjørn Egners vise: «Hvis noen spør hvem jeg harlært dem av. Jeg svarer falleri å fallera, av fuglefange mannen fra Amerika.»Kilder: «US B-52 bombers conduct training in Europe», nato.int 14.03.19, «USA utplasserer B-52 bombefly i Europa», abcnyheter.no 21.03.19. «Boeing B-52 Stratofortress», wikipedia.org, Stockholm International Peace Research Institute, sipri.org., International Institute for Strategic Studies, iiss.org, «– Hold atombombeflyene deres langt unna Norge og Norskehavet», abcnyheter.no 26.03.19