I 1997 var jeg en tur i den vesle byen Sorrento rett sør for Napoli. Fra hotellvinduet, på andre siden av Napolibukta, kunne jeg se bort på den mektige vulkanen Vesuvs flanker. Et vakkert og kanskje skremmende syn, det ble imidlertid sagt at den ikke hadde hatt utbrudd siden 1944.  Likevel advarer ekspertene mot denne vulkanen, de venter flere utbrudd. I år 79 begravde den blant annet byene Pompei og Herculaneum, de fleste innbyggerne døde. I dag ligger storbyen Napoli nær ved, befolkningstettheten er høy i hele regionen. Videre blir det sagt at evakueringsplaner er dårlige eller mangler.

Av Steinar Åge Brenden, vitenskapelig medarbeider

Vi har det siste halve året fått flere bekreftelser på at Jorda er en dynamisk klode. Ikke minst har jordskjelvene på Haiti og i Chile minnet oss på det. Og vår nabo Island har igjen blitt påminnet om sitt urolige geologiske fundament. De to fenomen er nære slektninger og skyldes at jordskorpen er delt inn i plater, disse flyter omkring på en mer plastisk mantel. Noen steder støter platene sammen (dette skjer ved Himalaya), noen steder glir platene bort fra hverandre og skaper svakhetssoner (dette skjer ved Island) og noen steder kolliderer platene, og den ene platen dukker under den andre platen, såkalt subduksjon (dette skjer langs vestkysten av Sør-Amerika). Langs disse plateskillene forekommer både jordskjelv og vulkanisme. Dette er altså beslekta fenomener, men jordskjelvene er de farligste, de krever flest liv.

I Norge ligger vi nokså trygt inne på en stabil geologisk plate, den Eurasiske platen. Vi må millioner år tilbake i den geologiske historien i Norge for å finne spor etter noe vulkanisme. Men i flere regioner av verden finner vi store og aktive vulkaner. For eksempel på Island, langs Rocky Mountains- og Andes- fjellkjedene i Amerika, i Mellom-Amerika, i Middelhavet, i Indonesia og i Kamtsjatka – området på Stillehavssiden i Russland. Også øya Hawaii i Stillehavet har svære vulkaner. Dette skyldes ikke noe plateskille, men et såkalt ”varmt punkt”, der smeltet magma trenger opp fra meget dypt inne i Jorda, kanskje helt fra mantelen.

Det er i dag kartlagt minst 600 vulkaner på jordoverflaten. Trolig finnes det enda flere under havflaten, for eksempel langs midthavsrygger, der to plater i jordskorpa driver fra hverandre. Island ligger på Den midtatlantiske rygg, denne deler i praksis øya i to deler.

Finnes det farlige og mindre farlige vulkaner? Definitivt ja. Geologene deler vulkanene inn i tre typer: Aktive, sovende og uslukte. De aktive vulkaner har jevnlige utbrudd, eller har hatt et forholdsvis nylig utbrudd. Vulkanen Etna på Sicilia er en slik. En sovende vulkan er for tiden ikke aktiv eller har vært det på ganske lenge. Men som man regner med vil våkne til nytt liv. Vesuv i Italia er et eksempel. En utslukt vulkan regner man ikke noen gang vil bryte ut på nytt.