CPUSA forbereder sin neste kongress. Pre-kongress diskusjonene og den interne debatten i partiet siden forrige kongress, og før og etter Obamas valgseier, har vært preget av livlig diskusjon og debatt med ulike krefter som strides om partiets ideologiske og organisatoriske grunnlag og partiets politiske linje. Mange hever stemmen imot lederskapets såkalte underordning av partiet til Demokratenes valgmaskin og Obama-administrasjonens politikk, og krever en forandring i partiets grunnleggende tilnærming til Obama, USA-imperialismen og hva det vil si å være et kommunistiske parti.

Av Dean Christ, Kevin Kyle og Joan Phillips, bearbeidet for Friheten av Vegard Thonstad fra www.mltoday.com

Vi mener at CPUSA-kongressen, utsatt flere ganger, ikke kan ha kommet tidligere. Vi mener partiet har vært på vei I en feil retning på for mange måter.

Hva har skjedd med partiets tradisjoner med klassekamp, antirasisme, antimonopolisme, antiimperialisme, politisk selvstendighet, internasjonal solidaritet, og ikke minst marxismen-lenin-ismen?

Istedenfor å bygge partiet, har de nåværende topp-lederne(uansett hva de tenker eller hevder at de gjør), vært opptatt med å demontere partiet bit for bit: fjerner de papirutgavene av Peoples Weekly World og Political Affairs, gitt vekk Reference Center for Marxist Studies, holdt bokhandlere stengt, avskaffet det nasjonale Organisasjonsdepartementet og flere klubber i New York, for ikke å nevne kutt i YCLs økonomiske støtte istedennfor å prioritetere det.

Manøvren i Juni 2009 for å avslutte papirutgaven av PWW sendte sjokkbølger igjennom partiet. Dessuten, for toppledere til å feie under matta de mange protestbrevene fra enkeltpersoner, klubber, og distrikter, konstituerte fraksjonsmakeri og et brudd på demokratiet, som det burde gjøres regnskap for. Nå med noen topp-offiserer til partiet som tilråder imot bruken av ordet “Leninisme” som “utenlandsk”, ser ordet “likvidasjon” brukt av noen kamerater ikke lenger som noen overdrivelse.

Hvordan bygge Partiet

Selv om de av oss i opposisjon til den nåvårende retningen ikke fullt ut er enige om veien framover, vil mange være enige om de brede linjene:

Sett klassekampen i sentrum for vår tenkning og vårt arbeid. Organiser folkets raseri mot Wall Street “bailouts” og massearbeidsløshet ved å oppfordre til nasjonalisering og demokratisk kontrell med banker og basisindustri, og ved å sette den Antimonopolistiske Koalisjon tilbake i sentrum for vår revolusjonære stratetgi for å vinne sosialismen.

Sett fram et anti-krise program sentrert på å skape jobber og få oppmerksomhet rundt de spesielle lidelsene til ungdom , immigranter, og Afro-Amerikanere. Arbeid i vanlige fagforeningsbevegelser, bygge enhet, militante og klassekamp politikk.

Organiser de arbeidsledige til en politisk kraft som må regnes med av den herskende klasse. Vi trener “Arbeidsledige Råd” for å kjempe politisk for jobber til en lønn å leve av.

Gjenoppta vår historiske uslåelige rolle som den ledende motstanderen av rasisme, nasjonal undertrykking og alle former for diskriminering, og som en advokat og et eksempel for svart-hvit enhet.(Black-white unity). Forholdene som møter Afro-Amerikanere, Latinos og andre nasjonalt undertrykte folk er uproposjonellt dårlige og blir verre. Symbolsk for topp-lederskapets tone-døvskap om nasjonal undertrykkelse, var det ille for Latino arbeidere, en økende viktig gruppe av spesielt undertrykte, å avsette redaktøren for den spansk-språklige PWW.