Et nylig kjørt Brennpunkt-program (6. oktober) kunne fortelle oss om ei utrolig diskriminering av etniske samer da fartøykvote/ maksimalkvoteordninga blei innført i 1990 for kystfskefåten.

Av Svein Johansen

I feire avisinnlegg trekkes linjene fra Kautokeinoopprøret på 1850tallet, og noen mener Brennpunkt dokumenterer at den samme diskriminering forekommer idag, 150 år etter.
La oss ta for oss hovedpåstandene i programmet først: her blir det, med inkonsistent begrepsbruk, sagt at
-små båter ikke fikk kvotene - «tilbake» etter at de tydeligvis hadde mistet dem i 1990, mens store båter fikk tilbake kvotene. 
-Samene som fisket med - små båter fikk ikke tilbake kvotene
-fjordfiskerne/samene i Finnmark fikk ikke tilbake kvotene sine
-samene/sjøsamene/urbefolkninga (samene) har nedarvede rettigheter til å fiske, som etter kvoteordninga av 1990 blei fratatt dem, og så videre...

Selve fokuset på samene som ei spesielt diskriminert gruppe i foreliggende sammenheng, kan bare karakteriseres som heilt ute av kurs. Det som skjedde i 1990 var følgende: Den norsk-arktiske torskestammen var mot slutten 1980-tallet sterkt redusert (pga nedfisking og utsulting). Myndighetene fikk derfor det råd fra havforskerne om å sette bremsene på. Angivelig derfor blei kvotesystemet som vi har i dag innført, som ei midlertidig ordning. Kystfiskefåten blei grovt sett delt inn i to ca like store grupper, hvor den ene gruppa fikk garanterte fartøykvoter (gruppe 1), den andre (gruppe 2) ei felles kvote, som var vanskelig å overleve på. Stridens tema i foreliggende sak blei derfor hvem som skulle få fartøykvote, og hvilke kriterier fartøykvota skulle tildeles på. Og det er her Brennpunkt fokuserer på det samisk-etniske, og skyter så fullstendig bom at det nesten går ut over seriøsiteten til selve programkonseptet.