Et stortingsvalg er til ende og resultatet tolkes bl.a. slik at tilhengerne av oljeboring i nord vant valget. ”Miljøpartiene” Venstre og SV tapte stort på sin oljemotstand, mens oljetilhengerne vant stort på sin oljeentusiasme. Sjøl Aps ”utrede først - så tenke – så kanskje bore”, tolkes som et ja-til-oljestandpunkt.

Men oljestandpunktet – kanskje særlig i nord – henger ikke i et politisk vakuum men må relateres til samfunnsforholdene for øvrig:

Nord-Norge – og særlig Lofoten-Vesterålen er tradisjonelt fskeriavhengige områder hvor utsiktene i fskerinæringa må antas å spille en stor rolle for folks politiske standpunkt ved valg.

Professor ved Norges fskerihøgskole, Torbjørn Trondsen, har undersøkt hvordan kvoterettigheter har beveget seg under den struktureringsprosess som skaut fart etter at fskeriminister Pedersens strukturmelding nærmest blei klappet igjennom i Stortinget av samtlige politiske partier.

I denne prosessen har det kommet opp klare vinnere og klare tapere om man ser struktureringsprosessen i en kommunesammenheng. Trondsen har også sett på folkefytting mellom kommunene, og fnner at frafyttinga er størst i kystkommunene generelt, og spesielt i mange kommuner som i struktureringsprosessen har tapt mest kvoterettigheter og fskelandinger til foredlingsindustrien. Dette gjelder ikke minst i kommuner lokalisert i Lofoten, Vesterålen og Senja, altså i de kommuner hvor ”miljøpartiene” Venstre og SV konsentrerte sin oljemotstandsagitasjon fram til valgdagen.

Av Svein Johansen,
Tennskjær.